Som tjenere

Som tjenere.

For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld. For Gud som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss. Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss. 2. Kor. 4, 5—7.

Vi forkynner ikke oss selv (som herrer), vi forkynner Kristus Jesus som herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld. Det ligger snublende nær å være herrer istedet for tjenere, når man forkynner ordet. Vi kan legge vår egen ånd i forkynnelsen, og da virker det herskende, og sjelene kommer i trældom. De blir bundet til den sterke menneskeånd. Paulus passet nøie på at han ikke hersket over nogen. — For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste. 1. Kor. 9, 19. Det er ikke liketil å være tjener, især når man har en sterk menneskeånd og er ivrig ved siden av. Sjelene skal nemlig vinnes, og det skjer ikke ved hær og styrke, men ved Herrens ånd, for hvor Herrens ånd er, der er frihet. Vi ser i det naturlige: tjenerne kommer stille inn når noe mangler og noe skal utføres; efterpå trekker de sig beskjedent tilbake til kjøkkenet. Det er kun én ting en tjener har rett til å herske over, og det er over sitt eget kjød. Der kan han herske. Og så langt han hersker over det hos sig selv, så langt kan man herske også over andres kjød. For om I har ti tusen læremestre i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus i evangeliet. 1. Kor. 4, 15. Læremestrene blir lett herrer og tar for stor plass. De har ikke det rette fedresinnet og tjenersinnet og omsorg for sitt avkom. En åndens tjener tar også liten plass. Også han ser efter hvad som trenges, og når behovet er stillet, trekker han sig stille tilbake. Han kan kun tjene som av den kraft Gud gir; og den kraft er i nøie kontakt med behovet hos sjelen. Men kjødets kraft kan strekke sig såre vidt. Når vi derimot tjener som av den kraft Gud gir, da stråler kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn frem fra oss. Da kjennes det som en varmende solstråle som smyger sig inn i hjertet og varmer og smelter og gir mersmak. Ja, det virker en velgjørende begjærlighet efter Gud, både hunger og tørst. Å ha denne herlige skatt i lerkar vil si å slutte op når den rike kraft ikke virker mer. For når lerkarret er i allslags trengsel, og Kristi død er rikelig virksom der, kan det aldri bli noe kraft og herlighet av selve karret. Kraften kommer således alltid til å være av Gud. — Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær. 2. Kor. 7, 1. Det er vanskelig å gi den rum som er kommet én for nær. Men Paulus og Timoteus hadde ikke gjort dem urett på den måten, derfor kunde de med frimodighet be om rum for sin tjeneste. Enhver må få tid på sig og frihet til å utvikle sig efter den indre drift, så det skjer efter frihetens fullkomne lov, ellers blir det døde gjerninger, og de er verdiløse. Derfor må Jesus være Herre, den drivende. Vi må da alltid stille oss slik i tjenesten at Kristi kjærlighet tvinger. 2. Kor. 5, 14.

Men når vi kommer sjelene for nær i tjenesten, idet vi tvinger dem, går de trett og blir lei alt sammen og kan gå sin vei. De som er av et bedre sinn holder det nok gående, men med en hel del ubesvarte: «Hvorfor det» og «hvorfor slik». Når slike sjele engang våkner, vil det bli med en kraftig bebreidelse til den som har holdt dem i trældom. De vil da skjønne den urett de har lidt, ved å være blitt holdt kunstig i live, og vært sprellemenn efter andres kommando. De hadde aldri kjent sann ro, og var aldri kommet tilende med sig selv, så de fikk kjenne sin rettmessige Herre drive dem. De hadde aldri kjent den sanne trøst i Kristus, kjærlighetens husvalelse, Åndens samfund, medfølelse og barmhjertighet. Filp. 2, 1. En tjeners arbeide blir da å virke slik at sjelene kommer i kontakt med Gud som virker alt i alle. 1. Kor. 12, 6. Se også Filp. 2, 13, Filp. 1, 11, Ef. 1, 11. — Her kan man lett bli for ivrig efter at folk skal gjøre fremgang, og da skape og mane frem den kjærlighet som ennu ikke finnes. Derfor står det i Høisangen 8, 4: Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Hvorfor vil I vekke, og hvorfor vil I egge kjærligheten før den selv vil? — Så kan tjenesten være riktig efter bokstaven, men feil efter ånden, og feil efter bokstaven men rett efter ånden. Og er den rett efter ånden, blir alt riktig allikevel. Er den riktig både efter ånd og bokstav, blir den fullkommen.