Fremstille sitt legeme som offer

januar 1936

Fremstille sitt legeme som offer.

Rom. 12, 1—2.

Guds bestemmelse med oss er at vi fremstiller våre legemer som levende, hellige og Gud velbehagelige offer. Dette er en høihellig kallelse som Gud har bestemt for oss, fordi der i vårt kjød ikke finnes noget godt, bare fordervelse. Betingelsen for at vi kan fremstille våre legemer for Gud, er at vi en gang for alle har frasagt oss de skammelige snikveier, at vi ikke vandrer i treskhet og ikke forfalsker Guds Ord. At vi har fattet kjærlighet til sannheten, så vi ikke drager omsorg for kjødet, så begjærligheter vekkes.

Jesus har banet veien gjennem sitt kjød og derved gjennem alt kjød. Tror vi på ham, da har vi fått den ånd som gir oss kraft til å nedbryte vårt kjød. Det var Jesu mat å gjøre Guds vilje. Fornekter vi oss selv og vår egen lyst, da tjener vi Gud i hans Sønns Ånd. Vi øver oss i å ta alt op i beste mening, selv om nogen skulde krenke oss eller tale ille om oss, fordi vi vet at alle ting skal tjene oss tilgode. Minner Gud oss om å bede, da lyder vi hans røst, selv om vi ikke føler trang til det. Føler vi uvilje til å gjøre det gode som kommer på vår vei, gjør vi det med glede, idet vi takker Faderen som utvalgte oss til denne gjerning. Sådan kan vi bli ved i det uendelige. På denne måte fremstiller vi våre legemer som et offer for Gud. Og der står: Dette er eders fornuftige gudsdyrkelse. Dette skal være en naturlig selvfølge for oss som er gjenfødt ikke av forkrenkelig, men uforkrenkelig sed.

Gudsfrykt består ikke i å gå på møter, holde andakt, be en overfladisk bønn, være medlem av et eller annet samfund, nådegaver e. l. Tror du det, da bedrar du dig selv, og det vil engang lyde om dig: Veiet i vektskålen og funnet for lett. Vi må daglig ta korset op og la vårt lys skinne for dem som vi bor i hus sammen med. Da skikker vi oss ikke lik med denne verden, men vi forvandles efter hans billede som kalte oss fra herlighet til herlighet.