Seier

Seier.

Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus. 2. Kor. 2. 14. «Alltid seier», hvor kan ikke slike ord sette vårt hjerte i brand? Alltid ha Satan, lyster og verden under fot. Det er mulig, Luk. 10, 19, og til det er vi kalt. 1. Pet. 2, 21.

Slik er Guds kall til å leve et liv i fullkommen seier. Om dette har hans ord gjennem århundreder lyst for menneskene, men enda er det for de fleste bare som et lys der skinner på et mørkt sted. Ordets forjettelser har ikke blitt livets erfaring. Guds vilje er at vi skal akte på det profetiske ord, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i våre hjerter. Kristus må bli vårt lys, da det kun er «i ham» at vi kan vinne seier. Slik er Guds tale, og den kan fordrive mørke og vantro.

Allerede til de første mennesker talte Gud om seier over synden: «Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og til dig er dens attrå; men du skal herske over den.» 1. Mos. 4, 7. Kain hørte ikke på Guds tale, men vendte sitt hjerte bort og gjorde efter sin egen lyst. Han kunde fatt kraft til endog å herske over synden, men vilde ikke. Må vi både høre og gjøre efter det ord som Gud fremdeles taler, og han har ikke forandret sig. I Rom. 5, 17 står det om nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, hvorved vi skal leve og herske ved Jesus Kristus. Gud krever seier av oss, og han gir også kraften til det. I troen ligger de veldige krefter vi behøver, for vår tro er den seier som har seiret over verden.

Når vi ikke fullkommer kjødets begjæring, men avstår fra alle dets dragelser, da seirer vi, og da er vi salige. Holder vi ut slik så får vi livsens krone, som Gud har lovet dem som elsker ham. Men her er det vanskelig, her er den trange vei; men det er kongeveien som fører inn til livet.

Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk! Mark. 13, 37. Det er første betingelse for seier. Den som våker og ber, seirer alltid og undgår unødige fristelser. Det er da at vi ikke blir prøvet over evne, men at Gud gjør både fristelsen og dens utgang så vi kan tåle den. Når vårt sinn er i Gud, er det ikke så vanskelig å opgi denne verdens ting; men er vi lavt nede og bare har det synlige for øie, da er det ikke liketil når Satan og lyster stormer inn. Men er sinnet da fylt med det som er godt i Guds øine, 1. Tim. 2, 3, så er vi uovervinnelige, og vi tar oss ivare så den onde rører oss ikke. 1. Joh. 5, 18. Da lever vi med Kristus, og hersker ved ham over synden og vinner «alltid seier.»

Guds ord peker på det fullkomne, og ånden driver oss i samme retning. Å nå dette mål er en kampens og stridens vei. All den motstand vår treghet yder mot ånden, skal overvinnes. Når vi da ser Guds fullkomne krav om å være rettferdig og god som han er, da er det vi trenger å akte vår Herres langmodighet for frelse, så vi ikke blir motløse i våre sjele. 2. Pet. 3, 14—15. Det er når vi skal renses fra flekk og lyte, for å bli fremstillet fullkommen for Gud, at vi så inderlig trenger Guds langmodighet.

Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig, Jak. 5, 11, og han har langmodighet med menneskene, da han ikke vil at nogen skal fortapes. Alle som vil, kan få komme og ta livsens vann uforskyldt. Alle som faller, støtter han. Sal. 145, 14. Med enhver holder han nøie kontroll, så efter et menneskes gjerning gjengjelder han det, og efter en manns vei lar han det gå ham. Job. 34, 11. Utroskap og unddragelser far sin rettferdige dom. Har Gud oplyst oss om seier, slår han aldri av på det. Moses kom aldri inn i landet, fordi han slo på klippen istedet for å tale til den. Også på mig blev Herren vred for eders skyld og sa: «Heller ikke du skal komme der inn.» 5. Mos. 1, 37. Så nøiaktig krever Gud vi skal holde hans bud. 2. Mos. 23, 20—21.

En aldri så liten ulydighet bringer oss evige tap.

Gud er uendelig god, og hvad han kan utrette i syndige, men ydmyke mennesker, er vidunderlige ting. Dersom du tror, skal du se Guds herlighet. Han kan gjøre dig til en seiervinner, sterk i hans veldes kraft, urokkelig som Sions berg. Din sol skal ikke mere gå ned, Es. 60, 20. Alltid seier.