Hurtig åndelig forfremmelse.
Menneskets sjel hviler ikke, før den helt og holdent blir fylt. Likesom materien ikke hviler, før den har antatt alle former og gestalter som den kan anta, således hviler heller ikke vår sjel eller vår forstand før den har fått alt hvad den kan erholde. Derfor sier en hedensk filosof: «I hele den vide verden finnes intet hurtigere enn himmelens løp; dog er menneskesjelen langt hurtigere.» Om sjelen derfor stedse ved Guds nåde blev virksom efter sine indre krefter og holdt sig ubesmittet av de lavere og ringere ting (for gjennem dem blir den sønderslitt og ledet inn i alle hånde forvillelser), så skulde den bli ophøid i den aller øverste himmel og ikke hvile førenn den hadde vunnet det høieste gode, nemlig Gud sin skaper, og den skulde da av ham bli fullkommen mettet. For jo mer sjelen forsaker sig selv og blir fri og løsgjort fra alle andre ting, desto nærmere kommer den Gud.