Åndelig søvn

Åndelig søvn.

Når man sover, drømmer man — lyse drømmer og mørke drømmer. Såsnart man våkner, ser man at det ikke er sant. Altsammen forholder sig ganske anderledes. Man er hverken så rik eller så fattig som man drømte om, hverken har man gjort slike meriter, ei heller er altsammen så rent håpløst eller fortvilet som man drømte om; man er hverken ansatt eller avsatt, slik som man drømte. Hvilken kolossal forandring alt undergår i det øieblikk man våkner! Nøiaktig slik er det også i det åndelige!!!

«Du har navn av å leve, og du er død. Bli våken. . .» Åp. 3, 1 og 2. Han sov, og drømte at han levet! «Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og nøken». Åp. 3, 17. Han kjente ikke til virkeligheten. Han sov. Han drømte at han var rik o.s.v. Den dag han våknet, fikk han nok se noget ganske annet.

Når man sover, drømmer man hvadsomhelst, uten undtagelse, uten begrensning, både av godt og ondt! Du drømmer f. eks. at du lever i Kristi kjærlighet og er så «søt og god». Den dag du våkner, ser du at du har levet dig selv i fulle drag, at det har praktisk talt ikke vært stort annet enn egenkjærlighet altsammen! Eller du drømte at du var en god hyrde. Men da du våknet, fikk du se at det var igrunnen svært lite du hadde brydd dig om fårene. Du drømmer, kanhende, at du lever i gudsfrykt med nøisomhet, at du gjør dine saker utmerket i så måte. Den dag du våkner, får du se at du har frådset både i mat og klær og annet på alle dine veier.

Det er meget almindelig at man drømmer at der aldri kan bli noget greie på en, at Gud ikke kan bruke en, at man er for ung, at man må vente ennu en tid o.s.v. Den dag, den time, det sekund, man våkner — ser man tydelig og klart, som 2 og 2 er 4, at Gud både kan og vil gjøre store ting både i en og ved en, at man er gammel nok, at man har gått og lurt lenge nok! Da hører man en røst som sier: «Hvad nøler du efter? Timen er kommen!»

Man drømmer at man må synde, enten man vil eller ei. Det øieblikk man våkner, ser man at det er ganske unødvendig. «Våkn op! Og synd ikke mere». Så drømmer man at det skulde være så meget bedre på et annet sted. I samme stund man blir våken, ser man at der finnes intet bedre sted enn der man er. Man drømmer at denne eller hin står iveien for sig; men når man våkner, ser man at denne person just er ens medhjelper til frelse. Han er av Guds visdom og kjærlighet plasert der nettop forat det i sannhet skal lykkes for mig!

Vidunderlige og utallige syner — virkelighetssyner — får man se idet man våkner, og når man våker og beder. —