Åndelig øvelse

Åndelig øvelse.

Vær et forbillede for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet. 1. Tim. 4, 12.

Det høieste mål vi her i verden kan efterstrebe, er at vi kan elske. Vi har utallige anledninger i vårt liv til å lære oss denne sak. Hver dag byr oss en mengde sådanne anledninger. Verden er ikke en lekeplass, men en skole. Livet er ikke gitt til ørkesløshet, men til opfostring. Og den evighetsopgave som er oss forelagt, er at vi må kunne elske mer. Den som vil bli en mester i ballspill, må øve sig. En maler, en billedhugger, en musiker, alle må øve sig, hvis de skal få fremgang.

På samme måte kreves der øvelse om man skal bli kjærlighetsfull. Uten øvelse går det ikke. Det finnes ikke nogen særskilt lov som gjelder på religionens område. Sjelen forandres efter samme regler som kroppen. Alene ved øvelse styrkes armens muskler, og den som undlater å øve sin sjel, får ingen åndelig muskelkraft, ingen karakterstyrke, ingen sedelig fasthet, ingen åndelig vekst. Kjærligheten er ikke et utbrudd av et kjærlighetsrus. Den er det fulle, sterke, mandige og kraftige uttrykk for en fullt utviklet kristelig karakter, av en utviklet ny natur, som er lik Kristi egen natur. Men en sådan karakter erholdes alene ved uavlatelig øvelse.