Å dåre seg selv

Å dåre sig selv.

Men vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. Jak. 1, 22.

Når ordet kun blir hørt, men ikke gjort, da får det ikke rotfeste i min person, og det blir mig ikke til frelse. Men når jeg hører ordet og gjør derefter, da smelter ordet sammen med min person, med mitt sinn, og det omskaper mig og forvandler mig til noget nytt efter Guds billede. Dersom vi er ordets hørere og ikke dets gjørere, da ligner vi en mann som så sig i et speil og gikk bort og glemte hvordan han så ut. Guds Ord er som et speil, når det blir talt i Ånd og sannhet. Vi får da se Kristi person som vårt fullkomne forbillede, og oss selv med alle våre mangler og feil. Vi kan da rette på oss selv ved å gjøre som ordet sier, gjøre sannheten, og så vil vi bli dannet av ordet til Sønnens billede, for han er selve Ordet.

Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 1. Joh. 1, 8.

Vi har synd, men synden skal ikke herske. Vi skal herske over den. Her får vi bruk for korset. Synden slipper ikke forbi korset. På denne måte kan vi seire, idet vi vet at det gamle menneske blev korsfestet med ham forat syndelegemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden. Dette må troes. Jeg er korsfestet med Kristus. Herved får det nye liv som er skapt efter Gud i sannhet og rettferdighet, tid og ro på sig til å trives og vokse Guds vekst. For ved korset holder jeg synden utenfor mitt indre liv. Israel hadde jo dåret sig selv hvis de hadde sagt: Der finnes ikke noen fiender i landet. Jo, landet var fullt av fiender da Josva begynte sin innmarsj. Og der skulde tro og tillid til Gud for å kunne seire. Likeså nu. I vårt kjød bor intet godt, men ved tro skal vi seire. Syndelegemet skal bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden. Rom. 6, 6.

En og samme kilde kan ikke gi både beskt vann og søtt. Jak. 3, 11. Dersom der vi da snart øser av en god kilde for straks og efter å øse av en besk kilde, da har vi dåret oss selv. Vi kan ikke tjene Gud og mammon. Ei heller kan vi dyrke Gud og avgudene.

Alle beske kilder må stoppes. Alt avguderi tilintetgjøres. Kjødet med dets lyster og begjær må korsfestes. Hvis ikke det blir gjort — og det nøiaktig — da dårer vi oss selv. Et tvedelt sinn og et halvt hjerte kan aldri vokse op til ham som er hodet, Kristus. Man har dåret sig selv.