Det gode, velbehagelige og fullkomne

Det gode, velbehagelige og fullkomne.

I Rom. 12, 2 står det at vi skal prøve hvad som er Guds vilje: Det gode, velbehagelige og fullkomne. På samme sted leser vi også om forutsetningen for å kunne bli forvandlet. Der står: Bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje. Hvad vil det si å bli forvandlet? Det vil si at man dør fra sitt gamle, syndige «jeg» og iklær sig det nye menneske som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. Da er de første ting veket bort. Guds vilje er det gode, velbehagelige og fullkomne. Når vi lider med Kristus, blir vi forvandlet fra det onde til det gode, fra det ufullkomne til det fullkomne, fra det første til det siste. For alt det som Gud gjør skal være evindelig. Derfra er intet å ta og dertil er intet å legge, og Gud har gjort det så for at man skal frykte for ham. Pred. 3, 14.

Det nye menneske er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. Ef. 4, 24. For å iføre oss dette nye menneske må vi gå veien, den nye og levende vei, som er Jesus Kristus. Denne vei kan ingen gå uten at det gamle menneske er og blir korsfestet. På denne vei kommer man bort fra all falskhet. På korset blir man fri for enhver efterligning av hellighet og gudsfrykt. For ikke all hellighet er av sannheten; ikke all ydmykhet er av Gud; og ikke all gudsfrykt er av kjærlighet. Guds ord taler om selvvalgt dyrkelse og ydmykhet. Kol. 2, 23. Også dette får ord for visdom. Dette ord «selvvalgt» kan da også brukes på andre ting. Man velger å være slik og slik når det passer. Men i stillhet og for sig selv forherder man sitt hjerte mot Guds vilje, og det blir ingen sann helliggjørelse. Eller man blir ikke fremdeles helliggjort, Åp. 22, 11. Men når vi stadig er korsfestet, så blir vi stadig helliggjort. Da blir vi forvandlet. På korset er liv og fred.