Samle eder skatter i himlen.

Dersom eders rettferdighet ikke overgår fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. Matt. 5, 20. Fariseerne gjorde alle sine gjerninger for å sees av menneskene. Matt. 23, 5. De hadde allerede fått sin lønn. De søkte sitt eget og tok selv vare på lønnen. Det motsatte blir å gjøre alle sine gjerninger for Gud og skjule dem for menneskene. Ikke la den høire hånd vite hvad den venstre gjør. Da blir det Gud som tar vare på lønnen. Jeg får den tilgode. Han gjemmer den i himlen.

Vi er hans verk skapte i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for oss. Ef. 2, 10. Vi synes vi vil tjene Gud; men vet ikke hvad vi skal gjøre. Vi tenker ut og finner på. Her strever man og sliter, får ingen velsignelse og glede, men går trett. De gjerninger Gud hadde lagt tilrette, fant man ikke. De lå så nær, var kanskje så ringe at man overså dem. Grunnen er den at man søker sitt eget, tenker på menneskene og på lønnen. Gud blir så langt borte. Det er når vi fremstiller oss som offer, at Gud kan lede oss. Det er som ofret, som den der ikke søker sitt eget, man finner de gjerninger Gud har lagt tilrette. Kun de gjerninger som Gud har lagt tilrette. Kun de gjerninger som Gud har lagt tilrette for oss, gir lønn, gir skatter i himlen. Kun frukten av de gjerninger Gud forut har lagt tilrette, er uforgjengelige. Frukten av de gjerninger jeg selv finner på, går tilgrunne. Desto mer jeg strever og sliter, des mere kommer jeg akterut.

Som ofret og som ledet er jeg tjener, som sådan er jeg friet fra bekymring og mottar lønn. Der hvor jeg selv uttenker og velger min vei, er jeg selv herre og må ta ansvaret. Det fyller mig med bekymring, og jeg har intet å vente eller motta.