Drikk - tobakk - pynt - luksus - fråtseri

Drikk — tobakk — pynt — luksus — frådseri.

Alt dette er i det vesentlige samme synd, og kommer altsammen inn under dette ord: «Den som lever efter sine lyster, er levende død.» 1. Tim. 5, 6. Likeså er det altsammen grove overtredelser av dette ord: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøie.» 1. Tim. 6, 8. Disse synder strider hårdt mot kjærlighetens, barmhjertighetens, medfølelsens, rettferdighetens, visdommens og alle godhetens lover!!!

Ingen av oss trenger berusende drikke, frådseri, tobakk, pynt eller luksus. Alt dette er for det første unyttig eller skadelig, og for det annet koster det mange, ja temmelig mange, penger. Disse ødelegger man, som om man skulde brenne op papirpenger for morro skyld. Samtidig vet vi at vi alltid har de fattige blandt oss. Der er alle vegne fattige og syke — værdig trengende — både innenfor og utenfor menigheten. Det disse stakler kunde hatt bruk for til mat og klær, det kan vi si blir opbrent (eller like så godt at deres klær og mat blir opbrent.) Det er altså forferdelige gjerninger!

Disse penger som man ødelegger, kunde også vært anvendt til utgifter ved Guds ords forkynnelse, og således blitt til sjelenes frelse. På denne måte kan man da også med full rett og mening si at vi indirekte blir skyldig i sjelemord, hvis vi anvender penger til unyttige ting, efter våre lyster.

Eller hvorledes skulde man kunne si at man hadde kjærlighet, barmhjertighet, medfølelse, rettferdighet, visdom og godhet i sitt hjerte — når man med fritt forsett ødelegger eller brenner op det som andre kunde trenge til mat og klær, eller som kunde ha vært anvendt til sjelenes frelse. —

De berusende drikke, tobakken, pynt og luksus, og frådseri med mat vidner imot enhver især som bruker sådant. Det vidner altsammen om et egenkjærlig, hårdt, koldt, og uforstandig hjerte.

Avholdsfolk avholder sig fra drikk, men ikke fra tobakk. Omvendte mennesker pleier å avholde sig fra begge dele; men pynt, luksus og frådseri er næsten aldri på tale engang, og resultatet blir derefter. Når ugresset får være i fred, trives det utmerket godt. Således også med synden. —