Dobbeltmennesker

Dobbeltmennesker.

Vi har mennesker som deltar i bønnemøter og vidnemøter som om de skulde være ekte helt igjennem. Ser vi dem fra en annen side, da gjør de sitt beste for å trekke opmerksomheten hen på sin egen person. I knipetak hvor troen skal prøves, svikter de. Men straks derefter stråler de atter som Guds engler, som sæpebobler i de skjønneste farver. De hadde jo bare gjort en bommert. I næste nu er de like fromme. Men tar man på dem, eller forlater man sig på hvad de forestiller sig å være, da brister boblen. Noget der krever selvfornektelse, tåles ikke. Mange blir bedradd av deres religiøse charme, for innenfor i hjertets lønnkammer dyrker de både Gud og avgudene. Mellem forhallen og alteret fikk Ezekiel se 25 menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen. Ez. 8, 16. Når livet skal ofres, da vender man sig fra Herrens tempel til solen i øst. D.v.s. man får lyst til livet med alle dets herligheter. Alteret står der, men intet blir ofret. Det er dobbeltmennesket som søker å bjerge livet. Samtidig vil de med hjertets bedre halvdel også gjerne opnå åndelige herligheter; men da disse kun kan erholdes ved lidelser, så kommer de aldri lenger enn til «mellem forhallen og alteret». Da Jesus vendte sitt åsyn mot Jerusalem for å lide, da forlot de ham alle. Således også her. Når man nærmer sig alteret, da vender man ryggen til både alteret og templet. Da gjør man som Loths hustru, hun så sig tilbake til Sodomas herligheter og blev til en saltstøtte. Solen i øst virker tillokkende, og så mister man aldri livet.

Bileam var et dobbeltmenneske. Han velsignet Israel og tilbad Moabs og Midians fyrster. Deres ære og belønning var dyrebar i hans øine. Men ser vi hen til hans endeligt, da tjente han en hård herre; for han blev ihjelslått sammen med Midians konger. 4. Mos. 31, 8.

Akitofel var en stor rådgiver både for David og Absalom. Å adspørre ham var omtrent som å adspørre Herren. 2. Sam. 16, 23. Men han var et dobbeltmenneske. Foruten å gi gode råd kunde han også gi ugudelige råd. Sålenge han trodde det var en fordel å følge David, da var han hos ham som rådgiver. Men når han trodde lykken vendte sig til Absalom, da betenkte han sig ikke på å forlate David. Han rådet Absalom til å gå inn til Davids medhustruer for hele Israels øine for å skape hat mellem far og sønn. 2. Sam. 16, 20 og flg.

Men ser vi hen til hans endeligt, da heter det: Men da Akitofel så at hans råd (om å drepe David) ikke blev fulgt, salte han sitt asen og drog hjem til sin by og beskikket sitt hus og hengte sig. 2. Sam. 17, 23.

Kong Saul adspurte Herren ved profeten Samuel sålenge han levde; men når Samuel var død, gikk han til spåkvinnen i En-Dor og fikk der vite at næste dag skulde han og hans sønner være døde og at Israels leir skulde gis i filisternes hånd. 1. Sam. 28, 7 og flg. Saul hadde et tvedelt sinnelag, og han fikk bøte for det.

Kong Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham. Dog blev offerhaugene ikke nedlagt. 2. Kong. 12, 2 og 3. Joas hjerte var delt, og det fikk han svi for. For efter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet sig ned for kongen (med bønn om å få dyrke avguderne). Da gav kongen efter. 2. Krøn. 24, 17. Disse høvdinger hadde naturligvis i alle år dyrket avguderne på høiene; men nu vilde de ha avgudsvekkelse for hele Israel. Dersom Joas allerede i presten Jojadas dage hadde tilintetgjort offerhaugene, så hadde de nu ikke hatt makt til å komme til kongen med en slik bønn. Men litt eftergivenhet drar mere med sig.

Så begynte Israel å dyrke astartebillederne, og de forlot Guds hus. Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn. Han stod frem og refset folket for deres ugudelighet. Men folket stenet ham på kongens befaling. Kong Joas kom ikke ihu den kjærlighet som hans far, presten Jojada, hadde vist ham.

Herav ser vi at avguderi gjør blind. Men Guds straff over kong Joas uteblev ikke. Så skjedde det da året var omme, at Herren sendte en liten hær syrere mot Israel. Men enda de var så få, gav Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas. Kong Joas selv blev drept på sitt leie, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner.

Et delt sinn er et svakt sinn. Et delt hjerte står for fall. Den mann som går på to veier, vil falle på en av dem.

Avguderi på høiderne var især besnærende for Israel. Således også idag. Ved siden av Gud dyrker man verdslig storhet og verdslig visdom. Guds kunnskap og visdom er ikke nok. Man bøier sig dypt for solen i øst, når man tror at ingen ser det. Især mellem forhallen og alteret. Det er dobbeltmennesker, og de kan ikke som Jesus si: Jeg er dertil født, at jeg skal vidne om sannheten. De er ikke sannhets konger. Tvert om blir de aller fleste meget fornærmet når man sier dem sannheten, selv om den er innhyllet i både kjærlighet og nåde.

De sanne Guds profeter kunde også gjøre en bommert; men hvis du legger merke til det, så skal du se at ingen av dem var dobbeltmennesker.