Dødens legeme

Dødens legeme.

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri mig fra dette dødens legeme. Rom. 7, 24.

Dødens legeme er først og fremst det legeme som skal dø en naturlig død, hvis ikke Jesus kommer før den tid og forvandler vårt dødelige legeme.

Når Paulus ser en annen lov i sine lemmer, som strider mot loven i hans sinn og tar ham tilfange under syndens lov, den som er i hans lemmer, da ligger denne syndens lov i hans dødens legeme. V. 23.

Jeg blir tatt tilfange. Man blir kun tatt tilfange av sine fiender. Ånden strider mot kjødet, og kjødet strider mot Ånden. I denne kamp, hvor jeg jo alltid skulde stå på Åndens side, hender det at jeg blir tatt tilfange av syndens lov i mine lemmer. Skjønt jeg tjener Guds lov med mitt sinn, så river den annen lov i mine lemmer mig med sig, og jeg gjør ting som jeg aldeles ikke vilde ha gjort, jeg gjør det som jeg hater. V. 18.

Når jeg nu vitterlig tatt tilfange av syndens lov, den som er i mine lemmer, hvorledes skal jeg da igjen bli fri? Det var jo ikke jeg med mitt bedre sinnelag som gjorde de ting jeg ikke vilde ha gjort; men det var synden i mig som blev mig for sterk og tok mig tilfange. Denne tilfangetagelse og de derav følgende gjerninger kalles for «legemets gjerninger», Rom. 8, 13. De skal dødes ved Ånden, og så skal vi leve. Men dersom vi lever efter kjødet, d. v. s.: Dersom vi med vårt sinn lever efter kjødet, da skal vi dø. Derfor står vi ikke i gjeld til kjødet.

Paulus spør: Hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? Det blir nok ingen annen enn Gud som befrir oss fra det, enten ved forvandlingen i Kristi gjenkomst eller også når vi hensover i Kristus.

Nogen turde si: Jeg tjener ikke syndens lov med mitt kjød! Hertil vil jeg kun svare: Du er i høieste grad uvitende på dette punkt, dernæst gir du dig av med ting som du ikke har sett. Ingen kan tjene Guds lov med sitt kjød, og der hvor jeg ennu ikke har liv og lys, må jeg nødvendigvis tjene syndens lov med kjødet. Du vil ikke gjøre det; men ditt kjød, hvori der ikke er noget godt, tvinger dig til å gjøre ting du ikke vilde ha gjort. Og det tiltross for at du med ditt sinn tjener Guds lov.

Her er det årvåkenheten i Ånden kan komme dig tilhjelp, så du kan finne dine «legemets gjerninger» og dømme dem. Derved vil du til stadighet bli forvandlet ved fornyelsen av ditt sinn, så du kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne. Rom. 12, 2. Eller som det står i Ef. 4, 23 og 24: Men fornyes i eders sinns ånd og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. Derfor avlegg løgnen og tal sannhet, om I vredes, da synd ikke. Her har vi eksempler på legemets gjerninger, som skal dødes ved Ånden. Den som stjal, stjele ikke lenger. Ingen råtten tale gå ut av eders munn. Gjør ikke den Hellig-Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag. All slags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap.

Du vil si: Kan slike ting forekomme hos et Guds barn? Ja, det forekommer daglig, men man både sover og er blinde, så det kan ikke sees av dem selv. Andre derimot ser det tydelig og omtaler det som oftest på baken. Herved er også de rammet som baktalere. Efeserne var beseglet med den Hellig-Ånd, se 4, 30, og dog rådet slike ting i menigheten, om ikke hos alle i større utstrekning, så dog hos de fleste. Det kan vi se eksempler nok av også i våre dages menigheter.

Og hvad er årsaken? Jo, synden i lemmerne tar mennesket tilfange i større og mindre grad. Selv Paulus blev tatt tilfange, så han må rope ut: Jeg elendige menneske, hvem skal fri mig fra dette dødens legeme.

Når det nu var slik og ikke kunde være anderledes, så sier han: Gud være takk ved Jesus Kristus vår Herre! Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Ingen annen kan heller gjøre det bedre. Kjødet kan ikke være Guds lov lydig. Når vi derfor tjener Guds lov med vårt sinn, da forlanger ikke Gud mere av oss. Når vi da dertil — også med vårt sinn — ved Ånden, døder legemets gjerninger, da blir vi frigjort fra det vi var fangne under. På denne måte får vi et grundig kjennskap til godt og ondt, rett og urett.

Nettop derfor er der ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus.

For livets ånds lov har frigjort mig (det er mitt sinn) fra syndens og dødens lov. Rom. 8, 1 og 2.

Jeg tjener ikke syndens lov med mitt sinn. Og får synden ikke bli moden hos mig, da kan den heller ikke føde død. Disse to lover har livets Ånds lov frigjort mig fra. Men jeg er ikke frigjort fra den annen lov i mine lemmer, som tar mig tilfange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Denne lov blir jeg først efterhvert frigjort fra ved å vandre i lyset likesom han er i lyset, da vil Kristi blod rense oss fra all synd. Vandre i lys, det er å vandre i dom, da vil vi døde legemets gjerninger ved Ånden. 1. Joh. 7 og 8. For dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Nogen vil si: dette var da en innviklet lærdom! Nei, den er ganske liketil for den som grunner på Herrens lov natt og dag. Men er sinnet optatt med inntekt og utgift, da blir dette nytt, vanskelig og fremmed. Men for den som tjener Guds lover med sinnet, er det liketil og greit. Til denne tjeneste har Gud kalt oss i disse våre utlendighets dager, da vi bærer på dette «dødens legeme».