De saktmodiges og ydmykes hvile

De saktmodiges og ydmykes hvile.

Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet: så skal I finne hvile for eders sjeler. Matt. 11, 29.

Jesus har vist oss den ene og enkle vei frem til hvilen, og det er å bli ydmyk og saktmodig av hjertet. Der finnes ingen fred eller hvile for den ugudelige. Den hovmodige, forfengelige, pengekjære, æresyke o.s.v. strever alltid og har det tungt og vondt. Den forfengelige har alltid et strev med å ta sig godt ut i kjødet. Den pengekjære strever hele sitt liv efter å forøke sin kapital, og pengekjærhet er jo en rot til alt ondt. Den æresyke har alltid sin egen ære å ta vare på, er alltid urolig i sitt indre efter å komme frem, og bli bemerket på alle måter. Når det ikke lykkes for dem slik som de ønsket, blir de fornærmet og mismodige. Det er til slike Jesus roper: Kom hit til mig alle I som strever og har det tungt og jeg vil gi eder hvile. Syndens åk er svært tungt å bære, men de byrder og det åk Jesus legger på et menneske, er lett og gagnlig å bære. V. 30.

Det er derfor godt å få komme til Jesus med alt det som tynger. La oss kaste all vår sorg på ham; for han har omsorg for oss. Der på korset hos ham kan vi bli kvitt dette stolte, forfengelige og æresyke menneske, som aldri kan bli tilfredsstillet eller komme til ro. Først når det er dødt, kan vi hvile fra det.

De saktmodige og ydmyke er alltid i en velsignet hvile. De har opgitt å gå sine egne veier. Det bragte kun forbannelse med sig. Ved at vi først søker Guds rike og dets rettferdighet, får vi alt det andre i tilgift. Det som menneskene kaver og strir efter, det gir han sin venn i søvne. Salm. 127, 2. Når vi har gått oss ordentlig trett av alt vårt eget strev, da blir vi takknemlige, og setter pris på å få vite Guds vilje med oss. Han styrer jo alle ting til vårt beste, og Guds vilje med oss er vår helliggjørelse.

Menneskets ulykke er at de er gjenstridige og setter sig op imot Guds vilje. Hvor velsignet og godt kan vi ikke ha det, når vi i ydmykhet bøier hele vårt liv inn under Guds gode og velbehagelige vilje. Hvor velsignet å kunne hvile i Guds vilje fra alle bekymringer og alt vårt eget, som bare plager oss. Det er dårskap å gå sine egne veier. Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei. Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd. Salm. 25, 9—10.