Guds virkninger

Guds virkninger.

For bedrøvelse efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død. 2. Kor. 7, 10.

Når et menneske er bedrøvet, fordi han ikke har Guds sinn, da virker dette omvendelse til frelse. Det er Gud som virker denne bedrøvelse. Man er misfornøid med sig selv og sitt eget sinnelag i onde gjerninger. Fattigdom og nød i ånden melder sig, man roper til Gud om frelse, og han hører oss. Men er nogen bedrøvet efter verden, da virker det død, d. v. s. død i overtredelser og synder. Så får vi da til enhver tid undersøke oss selv hvad vi er bedrøvet efter. For lenge efterat vi er frelst, er det godt alltid å være bedrøvet efter Gud. Denne bedrøvelse viser at vi alltid er bedrøvet over oss selv og lenges dypere og inderligere inn i Guds frelse.

Gud virker alt efter sin viljes råd. Ef. 1, 11. Efter disse virkninger og dette råd som Gud fattet hos sig selv fra evige tider, har vi fått vår arvelodd. Alt avhenger av Guds virkninger. Utenom hans virkninger gis ingen frelse. Men følger vi hans virkninger, da kommer vi frem på den nye og levende vei. Ad Åndens virkningers vei kommer vi også til visdoms- og åpenbarelses Ånd i Guds kunnskap, til oplyste øine og til virksomheten av hans veldige kraft som han viste på Kristus, da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.

Her har Jesus Kristus efterlatt sine fotspor efter sin Himmelske Faders virkninger. Gud la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, som er hans legeme.

Menigheten er Kristi legeme. Kristus fikk et legeme. Et legeme laget du for mig. Dette legeme førte han på korset. Derfor er alle de som hører Kristus til, korsfestet med ham. Utenfor korset finnes intet Kristi legeme. Heller ikke kan man der vokse legemets vekst op til manns modenhet i Kristus. Guds virkekraft utøves kun på korset til død over synden. På dette kan man hengis i Kristi død. Og herfra velder livet frem. Kristi død er en død over Satan og all hans velde, derfor er det nødvendig at hans død blir virksom i oss. Dette er seiersvirksomhet over Satan og alle hans fyrstendømmer og makter. Det er seiersvirksomhet innen legemet over ethvert navn som nevnes ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Vårt hoved — Kristus — er ett med sitt legeme. Og fra ham blir legemet hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd og vokser Guds vekst. Kol. 2, 19.

Apostelen Paulus ønsker at filippenserne måtte være fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. Fil. 1, 11. Vi ser herav at alle Åndens frukter fremkommer ved Jesu Kristi virkninger.

Gud ophøier aldri noget menneske uten gjennem sine virkninger. Virkningernes vei er selve «Veien».

Derfor, mine elskede, arbeid på eders frelse med frykt og beven; for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. Fil. 2, 12 og 13.

Vi skal altså arbeide på vår frelse overensstemmende med Guds virkninger. Utenfor disse gis ingen frelse. Dersom nogen unddrar sig disse virkninger, da har Gud ikke behag i ham. Alt skal gjøres uten knurr og tvil — efter hans virkninger.

Han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus. Hebr. 13, 21.

Vi vet, at i oss selv, i vårt kjød bor intet godt. Skal vi da bli fullt dyktige i all god gjerning, så er det jo tindrende klart at Gud må virke i oss. Guds vilje er vår helliggjørelse. Hvorledes skulde vi ellers få kunnskap om denne hans vilje uten så var at han virket sin vilje i oss.

Virksomheten av hans veldige kraft som Gud viste på Kristus, da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, er overvettes stor for oss som tror. Ef. 1, 20 og 21.

Ordet må troes; for det er troens ord apostlene forkynte. Dersom nogen ikke tror, så er det fordi han ikke vil tro; for evnen til å tro er gitt oss alle; men allikevel er ikke troen alles sak, fordi viljen til å tro Guds virkninger ikke er tilstede. Men det får bli hver dens sak som ikke vil tro.

Men det skal være sikkert, at Guds virkninger, så mangfoldige de er, skal føre oss frem til uhørte herligheter. Den som unddrar sig, taper verdier som senere ikke kan erstattes. Han skades av den annen død. Åp. 2, 11. Guds virkninger som ikke blir mottatt, er for evig borte. Det er alvorlig å unddra sig. Men vi er ikke av dem som unddrar oss, men tror til sjelens frelse.

All denne øvelse i tro, kjærlighet og gudsfrykt efter Guds virkninger er såre nødvendig og opbyggelig for det Guds menneske, som skal arve alle ting med ham.

Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time. Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av. Da han så Peter og Johannes, bad han om å få en almisse. Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn — stå op og gå! Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op, og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.

Peter stod frem og vidnet: Ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.

Vi ser herav at «Guds virkninger» også må virke ved det naturlige legemes helbredelse.