Din vokter

Din vokter.

Når du har arbeidet og strevet og hatt det tungt, så blir du trett, og søvnen kommer. Du merker at hvile og ro kommer til dig og kjenner velbehag derved. Du var så trett både til kropp og sinn. Slik har et menneske det. Men slik er det ikke med ham, din vokter. Se han slumrer ikke, Salme 121. Når røvere og ødeleggere lister sig inn på dig i lysets engleskikkelse og du hører røster som gjør dig uviss og fryktsom — da er din vokter våken. Og han er på det rene med alle ting. Han kjenner alle fiendtlige tilsig. Og han er den gode hyrde. Om litt hører du hans røst. Og med ett blir lyset sterkere og klarere i ditt indre. Der er intet mørke i ham. All mørkets makt blev fullstendig slått av ham. Og all guddommens fylde tok legemlig bolig i ham. Derfor kjenner han alt mørke, all Satans list og alle knep. Hvilken klarhet hos ham. Hvilket lys. Hvor farlig han er for ondskapens åndehær. Din vokter skal ingenlunde slumre. Frykt ikke du som har lært hans røst å kjenne. Når det gjelder for dig, så tordner han løs mot alle giftige snoger. Fordi du har elsket Guds vei i sannhet og av hele ditt vesen søkt lysets rike, så skal intet mørke få bukt med dig. Ikke skal noen ond og grusom herre få noe med dig å gjøre, få lede dig til ulydighet og opsetsighet ved sine tjenere. Han skal fri oss og bevare oss fra alt ondt. Der er nok av onde tjenere, ulydige ånder, som ved opsetsighet og gjenstridighet er falt fra Gud. Disse er farlige. Ikke verdens åpenbare mennesker. Nei sådanne som lærte Gud å kjenne, men vek av til hovmot og ulydighet. De har jo kunnskap om ham og er gjerne snakkesalige, når anledning gis. De er salige i snakket. Derfor er de Satans farligste redskaper, onde, giftige slanger. Deres strupe er en åpnet grav. De gjør sig lekre i røsten, alt imens de er optatt med å myrde og ødelegge. — Slike gjelder det å lære å kjenne. Deres snakkesalighet må du ikke tro på. Salige er de fattige i ånden. Salige er de som sørger. Salige er de saktmodige, de hungrende, de barmhjertige, de rene av hjertet, de fredsommelige. Men et ulydig og forherdet sinn huser alt annet enn salighet. Det var nettop ulydighet og opsetsighet som bragte Satan til fall. Og nu bruker han alle knep for å lokke den gudfryktige i samme synd. Han er Guds evige fiende og en hater av alt som heter å bøie sig, ydmyke sig, bevare åndens enhet i fredens sambånd. Du er mennesketræl, sier Satan gjennem ulydige ånder, du tør ikke tale fritt og ha noen mening som går imot de eldre.

Men vi har lært ham å kjenne som er den sanne Gud og det evige liv. Den som har Sønnen, han har livet. Den som ikke har Guds sønn, han har ikke livet. Derfor må vi stride og akte alt for skarn for at vi kan vinne Kristus.