Forlikelsen ved Jesu død og frelsen ved hans liv

Forlikelsen ved Jesu død og frelsen ved hans liv.

Gud er evig og udødelig. Hans vesen, makt og utseende kan ikke forandres. Således er det også med det som er født av ham. Derfor behøver vi ikke å frykte for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere. For livet, det liv som ikke er født av manns vilje ei heller av kjøds vilje, men av Gud, kan ikke slåes ihjel av mennesker. Dette liv var i Kristus før han tok bolig i kjød. Og dette liv tar ved den nye fødsel bolig i oss. Selv Satan står maktesløs overfor det som er født av Gud. Det kan ikke engang fristes av det onde. Kun gjennem det gamle menneske med det kjødelige sinn kan Satan komme med sin fordervelse. For i kjødet bor intet godt. Derfor er vår menneskelige natur henvist til å dø korsets død. Rom. 6, 6—7. 2. Kor. 4, 10—11.

Når derfor det hvorigjennem Satan har adgang, blir korsfestet og dør, da er Satan avvebnet; for det hvori han tendte sin fristelses brand, er borte. Det var på denne måte Jesus avvebnet makter og myndigheter og stillet dem åpenlyst til skue på korset. Mørkets fyrste kom, men hadde ingen del i ham.

Dette kan ikke sies om oss, da vi ennu ikke er kommet til enden med menneskenaturen. For det er av den og i den vi fristes. Jak. 1, 14. Allikevel vinner vi seier ved det guddommelige liv som har tatt bolig i oss. Takk og lov!

Når nu Gud forlikte oss ved sin Sønns død, da vi var fiender, hvor meget større og mektigere er da ikke hans liv til å frelse oss og befri oss fra menneskenaturen, den hvortil Satan har adgang for å drive sitt spill.