Moria berg.
Merk nu tilslutt den sammenfatning som «røsten» gir av alt hvad profeten har sett og hørt; den lyder så:
«Dette er loven om huset: på toppen av berget skal hele dets område rundt omkring være høihellig. Ja, dette er loven om huset.» Ez. 43, 12.
Det tempel som Ezekiel så, stod altså «på toppen av berget,» nemlig det kjære tempelberget, der Salomos tempel har stått. Og det var Moria berg. 2. Krøn. 3, 1.
Allerede i fortiden blev Moria berg innvidd til tempelberg. For på det ofret Abraham sin Isak. Med dette offer fryktet og elsket han Gud av hele sitt hjerte, all sjel, all kraft og all forstand. Dermed holdt han horeriet langt borte. Ikke engang Isak fikk være noen avgud. Og dermed holdt han tempelmålet, førstebudsmålet, altmålet.
Moria er altså det høie og hellige førstebudsberget. På dets topp stod det fullmålige førstebudsmenneske, Isaksofreren. Han stod der som det tempel i hvilket Gud hadde sin bolig og trone. Dermed var Moria innvidd til tempelberg.
På Moria stod templet i Ezekiels syn. Og blott der står templet, ja, blott på Morias topp. Bare «Abrahamer» og «Saraer» opnår denne topp.
Halvofre på Morias berg godtas ikke. Ved den blir ingen et tempelmenneske. For de utestenger ikke horeriet. Nei, op på toppen og bort med Isak! Op over verden og alle dens ting! Ut av tiden og inn i det evige! Ja, ut fra alt som river istykker førstebuds-altet. Alene ved helofret bygges hel-mennesket, som er templet på bergets topp.
Likesom templet i Ezekiels syn var åndelegemlig, så var også berget på hvilket det stod, et åndelegemlig berg. Det står overalt hvor Isak ofres. Hvert tempelmenneske har sitt Moria. Det vet man også om. Man står på en hellig og salig høide, høit over alle jordiske høider. Man lever i den høie og rene førstebudsluften, høit over verdens avguderi.
I den høie Isaksofreren skulde alle slekter på jorden bli velsignet. Ja, den herlige tid kommer, da alle jordens folk skal vandre op til Moria berg og stå der som «Abrahamer» og «Saraer» i tusen år. Se der templet, «det herlige verket.»