Derfor elsker Faderen meg

mars 1933

Derfor elsker Faderen mig.

Johs. 10, 17.

Fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. Hvorfor elsket Faderen ham? Jo nettop fordi han satte sitt liv til. Han satte i sannhet sitt liv til. Han seiret over alle ting, fordi han sa: skje ikke min vilje, men din. Ingen tar det fra mig; men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud mottok jeg av min Fader. Hvorfor fikk han dette bud av sin Fader? Nettop fordi han vilde gjøre sin Faders vilje!

Dette bud får ikke jeg ei heller nogen annen, dersom vi ikke vil sette vårt liv til. Sette vårt gamle «Jeg» til for å gjøre Kristi vilje. Ti det står om Jesus Kristus at han lærte lydighet av det han led. Og omsider blev han fullendt og ophav til evig frelse for hver den som lyder ham. Man må ikke tro at en læregutt i et eller annet fag er full-lært førenn han har stått læren helt ut. Begynt er ikke endt, min venn, det bør du huske. Vi går i Kristi lære, og her får vi lære så lenge vårt hjerte slår. Det står om Jesus at han led idet han blev fristet. Må så spørre: Hvori bestod hans lidelse? Jo, mine venner, det står at han led i sitt eget kjød. Det var ikke i mitt eller ditt kjød. Nei, han led i sitt kjød; ti der er skrevet: Han som led døden i kjødet, 1. Pet. 3, 18, men blev levendegjort i ånden. Dertil er også vi kalt, for han led for oss og efterlot oss et eksempel, forat vi skal følge efter i hans fotspor. Du dåre! uten at hvetekornet faller i jorden og dør, kan det umulig bære frukt. Derfor må det også foregå en død i oss, før det nye liv kan spire frem. Dø fra alt sitt eget akkurat som Jesus, Guds Sønn, gjorde da han gikk hernede på jorden. Dø fra egenviljen og lystene i kjødet, ydmyke oss under hverandre og under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie oss i sin tid. Ikke i min eller din tid, men i hans tid. Og skal jeg komme dit hen, da må jeg i sannhet bli ydmyk av hjertet. Derfor sier vår forløper Jesus: Lær av mig; ti jeg er ydmyk og saktmodig av hjertet.

Men Gud skje lov at det allikevel går an å komme dit, dog kun ved tro, den levende klippefaste tro, som ikke rokkes. Jesus fikk kraft til å seire, og han seiret over hver trevl som fantes i sitt kjød fra fotsåle til isse. Priset være Gud for den herlige vei Jesus banet gjennem sitt kjød. Og vil nogen komme efter mig, sier Jesus, da må han hver dag ta sitt kors op og følge mig. Og den veien går igjennem ditt kjød. Den som stiger annet steds over, han er en tyv og en røver. Det gjelder altså å la Åndens sverd gjennemtrenge sitt eget kjød. Sverd over alt det onde, som ikke er efter Guds vilje. Det gjelder å ta enhver tanke tilfange under lydighet mot Kristus. Vandre i lyset av det jeg forkynner og bekjenner mig til. Elihu sier i Job. 36, 21: Vokt dig! Vend dig ikke til synd! Ti dertil har du mere lyst enn til å lide. Dog, det er meget bedre å lide i kjødet og ha sin samvittighet fri og ren både for Gud og mennesker enn å ha en kortvarig nytelse i synden. Paulus beflittet sig på å gjøre det gode og ha en uskadt samvittighet. Men for å opnå det må man våke og be til enhver stund og dertil gi akt på sig selv og den lære som fører til gudsfrykt. De fleste kristne i vår tid prater bare om at Jesus har gjort alt, og at vi intet skal gjøre. Men for nogen grunnløse og elendige påstande. Ethvert fornuftig menneske må forstå at Kristus har fullbragt alt fra sin side. Men dermed ikke punktum, som man mener og tror. Gad vite om disse mennesker nogensinne har lest Jakob 1, 22: Men vær Ordets gjørere og ikke bare dets hørere, hvorved I dårer eder selv. Salige er de som hører mitt ord og bevarer det, så han gjør derefter. Peter sier: Den som vil elske livet og se gode dage, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik. Han gå avveien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den! Ti Herrens øine er over den rettferdige og hans øren vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. Og hvem er det som kan gjøre eder ondt, såsant vi legger vinn på det gode?

Og enden på saken, det hele er nu hørt, er denne: Frykt Gud og hold hans bud! Ti det bør hvert menneske. Ti enhver gjerning skal Gud føre frem for dommen over alt hvad der er skjult, være sig godt eller ondt! Pred. 12, 13—14.