Veien til livsens tre

Veien til livsens tre.

Og Gud Herren sa: Se mennesket er blevet som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke skal utrekke sin hånd og ta også av livsens tre og ete og leve evindelig. Så forviste Gud Herren ham fra Edens have til å dyrke jorden av hvilken han var tatt. Og han drev mennesket ut, og han satte keruberne østenfor Edens have, og det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre. 1. Mosb. 3, 22—24.

Det ser unektelig slik ut som om Gud ikke vilde menneskene skulde leve evindelig. Men det var synden. — Synden, den forferdelige synden, som gjorde at Gud øieblikkelig tok sine forholdsregler. Før syndefallet var det ikke forbud mot å ete av livsens tre. Gud vilde gjerne at mennesket skulde leve evindelig. Det var jo derfor Gud sendte sin elskelige sønn til verden. Joh. 3, 16. Før syndefallet var mennesket rent, efter var det urent. Det var syndig, og syndens sold er døden. Rom. 6, 23. Så lenge mennesket var rent, var det ingen risiko om det åt av livsens tre. Men Gud vil ikke at det urene skal leve evindelig, derfor satte han keruberne og det luende sverd for å vokte veien til livsens tre. Dette luende sverd står ved makt også idag. Jesus Kristus var den første som fikk smake dens egg, og idag er veien til livsens tre åpen. Det er korsets vei, dødens vei. På denne vei gjennem keruberne og gjennem det luende tveeggede sverd må det gamle menneske gå tilgrunne, må synden igjen bli fjernet. Den første Adam, han som fallt, blev til en levende sjel. Den annen Adam, Kristus, uttømte denne levende sjel til døden, og blev en levendegjørende ånd. 1. Kor. 15, 45. Vi som var døde i synd og overtredelser, blir nu levendegjorte av Jesus, men kun gjennem døden. Det du sår, blir ikke levendegjort dersom det ikke dør. 1. Kor. 15, 36. Ti Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det adskiller både sjel og ånd, både ledemod og marg, og det dømmer over hjertets tanker og råd. Hebr. 4, 12. Gir vi dommen medhold og lar adskillelse finne sted, far vi ete av livsens tre som er i Guds paradis. Men husk! vi kommer ikke levende forbi det luende sverd. Ingen fornærmet får smake det minste grand. Ingen havesyk. Ingen bitter. Ingen horkarl. Ingen baktaler. Ingen misunnelig. Ingen partisk. Keruberne holder vakt, sverdet luer fremdeles. Lovet og priset være Gud for denne levendegjørende dødbringende vei til livsens tre. Den gjør fullstendig, virkelig slutt på synden — for all tid.