Høvedsmannens tro

februar 1933

Høvedsmannens tro.

Matt. 8, 5—10.

Det er velsignet å lese om denne høvedsmanns store tro, og den måte hvorpå han forstod Jesus. Han forstod ham ut fra sitt eget liv. Han var høvedsmann og hadde mange folk under sig. Den minste befaling han gav disse, blev utført. Han visste også grunnen til hvorfor han hadde slik makt og myndighet. Det var fordi han under hele sin tjeneste hadde utvist den største lydighet og troskap. Den minste befaling fra sine overordnede hadde han utført med største nøiaktighet. Derfor blev det ham stadig mer og mer betrodd, inntil han nu som høvedsmann hadde fått stor makt og myndighet. — Da nu hans sønn var blitt verkbrudden, og han traff Jesus, så betraktet han ham som den han var, en åndelig fyrste. Derfor talte han til ham i stor ærefrykt, og sa at han var altfor ringe til at han skulde gå inn under hans tak. Si bare ett ord, så er min gutt helbredet. Han visste at Jesus hadde mange underordnede, slik at han ikke selv behøvde å utføre det, men kunde bare gi befaling med ett ord, så blev det utført. Han visste at endog ånderne var ham lydig. Slik tro og forståelse hadde Jesus endog ikke funnet i hele Israel.

Jesus hadde også fått slik makt og myndighet ved sin store lydighet over for sin far. Han sa ikke et eneste ord uten det blev gitt ham ovenfra. Derfor blev også fyrstedømmet lagt på hans skuldre, og han har uinnskrenket makt. — Han er nu blitt ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham. Det er derfor alene troens lydighet som kan føre oss frem til noe åndelig værdighet. En der er unøiaktig i sitt liv, kan aldrig komme til å herske sammen med ham. Han kan ikke bli noen støtte i Guds tempel, slik at noen kan betro sig til ham.

Han kan ikke fremføre Guds ord med kraft og myndighet. Han kan ikke brukes til å utrette noe i Guds vingård. Han er og forblir akerland. — Den lydige derimot har makt i sine ord. Han vinner sig respekt ved sitt liv. Han har fortrolig samfund med Herren, og er i stand til å bære byrder. Ut fra hans liv flyter der strømme av levende vann. Derfor kunde også Paulus si, at når jeg kommer til eder, så kommer jeg med en fylde av Kristi velsignelse. Rom. 15, 29.