Esaias 55, 8-9

Es. 55, 8—9.

Høiere enn eders tanker —! Klippen, der bryter hver skumklædt, frådende bølge. — Klippen — som bølgen brytes mot med stille sukk om fred —! Høiere enn eders tanker —! Vi tenkte det slik og slik, men så støter vår livsbølge på denne klippe i havet — uforståelig, fordi den er høiere enn våre tanker. I begynnelsen skaper denne brytning protest i vårt indre, — men efterhvert lærer vi å brytes uten protest. Bare et stille hengivent bølgesukk, idet den brytes: Jeg forstår det ikke, Gud, men du forstår det; ti dine tanker er høiere enn våre tanker. Du vet det. Jer. 29, 11. Således lærer man å innstilles på å brytes, — man blir bøielig — omsider. Idag slik — imorgen slik — smidig som bølgen. Høiere enn eders tanker —. Hvor vilde vår livsbølge havnet om den ikke hadde støtt på denne klippe? For en nåde at vi fikk brytes, knuses mot klippen uten å ødelegges —! Så mange som her gikk under — som ikke lærte klippens hemmelighet: Høiere enn eders tanker!

Min lengsel, min trang er å komme til å elske denne klippe i langt større utstrekning enn jeg gjør idag. Favne hver ny klippe som heter Guds vilje — og som alltid er høiere enn mine tanker. Og når min livsbølge støter på den endelige klippe: døden — protestløs, fullkomment favne klippen — bøies — brytes — for siste gang — og med siste krefter ære Gud og si: Disse tanker er høiere enn mine tanker! — —