Livsspiren

Livsspiren.

Jesus satt i en båt og lærte alt folket som stod på land. Og han sa til dem idet han lærte: Hør! Se. Markus 4, 2 og 3.

Alt i Guds rike dreier sig om «hør!» «Se!» «Våk!» «Bed!» Vi er så tilbøielige til å høre og se alt omkring oss, det som er på jorden. Og da er vi ikke døde. Opstandelseslivet har jorden under sine føtter. For å kunne høre Åndens røst må vi ha lukkede øren for det jordiske, og for å kunne se med salvede øine må vi lukke øinene for jordens herligheter. Den som mister livet, finner livet.

En såmann gikk ut for å så, og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

Såmannen sår Ordet. V. 14. Ordet er den himmelske sed som skulde få himlenes rike til å spire. Ordet er den overvinnende kraft. Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss. Men her i denne lignelse falt seden ved veien. Mennesket hører ordet og tar imot det; men Satan kommer straks og tar det bort fra dem. Vers 15. Han tar seden bort, d.v.s. han tar bort den spire som skulde knuse Slangens hode. Og det har han så lett for, når hjertet er hårdt som landeveien. Likedan med dem som får ordet sådd på stengrunn. De tar mot ordet med glede, når de får høre det; men de har ikke rot i sig. Når forfølgelse for ordets skyld kommer, da faller de fra. Noget blev sådd blandt torne. Men bekymringer og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

Hvor varsom må man da ikke være for å verne om det ord som er sådd i våre hjerter. Tål hvadsomhelst for ordets skyld. Hold budene for ordets skyld. Lid heller ondt enn å ta skade på din sjel. Seden fra himlen er mindre enn alt annet frø. Men det er dog fra himlen. Alt annet er fra jorden. Det som kommer fra himlen, er større enn det som er av jorden, selv om det er litet som et sennepsfrø. Vern om dette lille frø. La det få iklæde sig kjød som hos Mesteren selv. La ikke et hårdt stengrunn-hjerte vinne seier i ditt liv, så du er med på å la livet fra himlen tørre ut. La ikke bekymringer og havesyke kvele din guddommelige livsspire.

Og dette er de som er sådd i den gode jord: De som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

Hjertet hos disse er oppløid. Livets trengsler har pløid op hjertet på kryss og tvers, så det er blitt en god grobunn for den himmelske sed. De har vernet om ordet i sitt hjerte. De har holdt budene og tålt verdens vanære. Rikdommens forførelse har ikke fått forderve dem, ei heller nogen slags avgudsdyrkelse. Nogen har våket over sitt liv og bærer 60 fold, og atter andre våker og ber og utøver troskap inntil 100 fold.

Derfor: Se og hør, våk og bed, for djevelen går omkring som en brølende løve søkende hvem han kan opsluke. Og det er guttebarnet som skal styre hedningene med jernspir, han vil opsluke. Dette guttebarn, som er kristuslivet i dig, det er ham Satan vil tillivs. Ta derfor ikke anstøt av alt og alle som går imot ordet, av alt som vil opsluke ordet. Ordet er opstandelseslivet. Det er som kvinnen i åpenbaringen iklædt rettferdighetens sol med månen under sine føtter. Åp. 12. Solen skinner for dagens børn, men månen for nattens børn. Ordet må holdes slik at det efterleves, om vi skal få månen under våre føtter. Månens lys kan lignes med lovlyset. Men sollyset er som det åpenbarede lys som kommer tilsyne når man har vært tro mot månelyset. For loven er vår tuktemester til Kristus.

Derfor gjelder kun troskap og atter troskap. Du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget. Gakk inn til din Herres glede, sier Jesus.