Vi vet - fordi

Vi vet — fordi.

Apostelen Johannes skriver meget overbevisende og i meget rette linjer om død og liv, lys og mørke. Det blir derfor av viktighet for oss å få klarhet over om vi er overført, fra — til, eller om vi ennu er i døden. For efter Johannes ord kan man ha skinn av å være en kristen og dog være i døden. Og dette kommer av at Guds Ord ikke får kløve og dele, det som det jo er bestemt til å utføre. Man stoler på at åndelige gaver og kunnskap er nok. Men med alt dette kan jeg allikevel være intet. 1. Kor. 13, 2.

Det star altså: Vi vet. Dette er en meget fin viser, som viser oss hvor vi står. Elsker vi brødrene. Vet vi oss overført fra Satans makt til Gud. Kan vi derimot ikke fordra eller tåle denne eller hin broder eller søster, da vet vi efter nevnte skriftsted, at vi ennu er i døden. Og blir vi ikke overført her, kan vi heller ikke elske Gud. 4, 21. Vi er i mørke og vet ikke hvorhen vi går. Det lar sig ikke gjøre å elske og bli ført over — uten å miste sitt liv. Og dette liv består i egne meninger, jeg, mig og mitt. Dette må vi gi slipp på og gripe Guds Ord som er levende. Først da blir vi overført og får liv ved det samme ord. Vi vil gjerne vite så meget, og det er jo godt å ha kunnskap; men vi bør også vite dette at vårt gudsliv står nøie i forbindelse med vårt forhold til brødrene.

Jesus ber at vi alle må bli ett i ham, likesom han og Faderen var ett. Jesus blev ett med Faderen derved at han gav sitt liv. Også vi er skyldige å sette livet til både for Gud og brødrene.

La oss slå ring om dette tegn (elske brødrene), så det ikke viker fra oss, men alltid står for oss i Guds lys. Jage efter kjærlighet og derved være i ham som er livet og lyset. På den måte vet vi med sikkerhet, at vi ikke er i mørket og døden. Gud er kjærlighet og han vil vi skal vende om til ham og leve.