De siste tider

De siste tider.

Når det gjelder Jesu Kristi komme og vår samling med ham, da sier apostelen Paulus at vi på ingen måte skal la oss dåre, for først må frafallet komme og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. 2. Tes. 2. kap.

Ser vi på naturen, da modnes alt om høsten. Gud lar alt få sin tid. Sådan også i åndens verden. Jødene får sin tid og hedningene sin. Evangeliet skal predikes over hele jorden. Ja, den skal bli så overprediket at den ikke tåler mer. Frafallet kommer. Hedningene har hørt nok. De vil ikke høre mer. De er trett av kristendommen, som de tror kun tjener kapitalen. Frafallet kommer. Med ordet «frafall» forståes jo at man har hørt, men vendt sig bort.

Dette massefrafall er i vår tid i full gang. Dyret rødmer mer og mer. Skjøgen sitter på et rødt dyr på den tid hun blir ødelagt. Åp. 6, 4 og 17, 3. Det er det røde dyr som skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. Hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild.

For Gud gav dem i hjertet å fullføre hans tanke. Hvad er dyret? Jo det er mennesker som lik dyret kun tenker på hvad det skal ete. Det er mat og atter mat. På ryggen av dyret sitter fra gammel tid, da dyret ennu ikke var rødt, den store stab av forkynnere, som får sin lønn av dyret (statsmaktene). Men nu rødmer dyret og hater skjøgen på sin rygg. Hvem har forøvrig satt henne op der. Mon hun ikke selv fra gammel tid har følt det trygt og bekvemt å sette sig på denne dyrerygg. Aldri har hun tenkt sig at dyret skulde rødme under sig og hate henne, som satt der så trygt som en dronning med alle sine kunster og mysterier. Dersom hun hadde vært en Herrens tjener, da hadde hun av åpenbaringen funnet ut hvor farlig det var å sette sig op på dyreryggen. For åpenbarelsesboken er gitt for å vise hans tjenere det som snart skal skje. Åp. 1, 1. De som sitter på dyreryggen, er altså ikke Herrens tjenere i den forstand som åpenbaringen mener det.

Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vidners blod, og jeg undret mig storlig da jeg så henne.

Helt fra gammel tid av har skjøgen hatet Jesu vidner og de hellige. Hun har følt avind mot dem, fordi hun har ansett dem som konkurrenter og som farlige mennesker i hvis makt det lå å gi dyret kunnskap om skjøgens vederstyggelighet. Derfor har hun egget dyret mot de hellige, og hun har ikke gitt sig, før hun har fått de helliges blod i sitt beger. Da har hun frydet sig og er blitt drukken. Dyret har latt sig narre. Skjøgen har klaget sin nød til dyret, og dyret var straks ferdig med død og dom.

Men i våre dager nytter det ikke for skjøgen å sladre til dyret. Hun selv har full hyre med å holde sig fast på dets nakke. Og den dag er nær forhånden, da engelen fra himlen, han som oplyser jorden med sin herlighet, skal rope med sterk røst: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. Åp. 18, 2.

Selv efterat skjøgen er falt av dyret, vil en og annen uren ånd henge ved henne. En og annen uren og hatet fugl vil søke ly i hennes fengsel. Alle disse er mennesker, som trygger sig til det gamle skjøgevesen.

Men den store skare i himlen skal rope halleluja over skjøgens dom og fall. For Gud har krevet sine tjeneres blod av hennes hånd. Åp. 19, 1 og 2. Røken av henne stiger op i all evighet.

Herrens bud til oss lyder: Gå ut fra henne mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! 18, 4.

Tegnet for Jesu gjenkomst er frafallet. Dyret rødmer og kaster skjøgen av sin rygg.

Syndens menneske (antikrist) kommer tilsyne. Lovløshetens hemmelighet baner vei for syndens menneske. Og når det som holder igjen, blir ryddet av veien, da fødes den lovløse, antikrist, satan i kjøds skikkelse. Hvem skal ryddes av veien? Hvem holder igjen? Jo, det er først og fremst den Hellig-Ånd, som overbeviser verden om synd, rettferdighet og dom. Dernæst Jesu vidner og de hellige. Satan arbeider så kraftig, at de helliges makt blir fullstendig knust. Samvittigheten dødes. Forstanden og materialismen blir Gud. Dyret kommer op av jorden. Ånden fra himlen blir fornektet. Samvittigheten satt ut av betraktning. Alt som holder igjen, blir ryddet avveien. Og så kommer antikrist tilsyne. Alt dette er tegn på Jesu komme.

Av alt dette forstår vi at alle som arbeider for frafall fra kristendommen, de arbeider for å bane vei for antikrist.

Dyret kunde kaste skjøgen av sin rygg; men for å fortære antikrist må Guds Sønn fra himlen åpenbares. Han skal gjøre ham til intet i sin åpenbarelse, ved sin munns ånde. 2. Tes. 2, 8.

Jødene.

Samtidig med at hedningene forkaster kristendommen og blir hengitt til et sinn som intet duer, så de favner antikrist, blir levningen av Israel draget mot Kristus. Forherdelse er delvis kommet over Israel inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob. Rom. 11, 26.

Gud er en underlig Gud. Han tildekker hedningenes øine så de ikke ser hans veldige gjerninger. Skjønt Gud i våre dager har frigjort jødeland fra tyrkernes åk, så fjellene dernede ligger åpne for å motta Israels barn, så ser man det ikke, skjønt det i Esekiels 36. kap. står skrevet derom med rene ord. I 37. kapitel samler profeten Israel fra alle landene rundt omkring og lar dem bo i det land Herren lovet Abraham, Isak og Jakob. Vi ser for våre øine at landene rundt omkring gjør det vanskelig for jødefolket, som nu begynner å få lengsler til sitt hjemland. Landet blir mer og mer fruktbart. Bankene i Jerusalem blir rike og trygge. Universiteter og skoler blomstrer op. Alt gjøres klart for å motta Herrens eldgamle folk, Israel.

Når så jødefolket er samlet til sitt land fra alle hedningefolkene, og de har tatt med sig alle sine rikdomme, da skal der opkomme en ond tanke i antikrist og alle hans hærskarer. De er glad i penger, og nu har jødene tatt med sig sitt sølv og sitt gull. Derfor skal de tenke som så: La oss dra op til dette land for å røve rov og ta bytte. Som skriften sier: Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal og spå imot ham. Rust dig og gjør alt ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet sig hos dig, og du skal være deres fører. Det ser ut som denne fører er selve antikrist. Når lang tid er gått, kommer turen til dig. Ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet, og hvis folk er samlet fra mange folkeslag, op på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde, men nu er ført ut fra folkene, og de bor der trygt alle sammen.

Dit skal du dra op, som en storm skal du komme, som en sky skal du være til å skjule landet, du og alle dine skarer og mange folkeslag med dig.

Men på den samme dag, den dag Gog kommer over Israels land, sier Herren, Israels Gud, da skal min harme stige op i mitt åsyn. Og i min nidkjærhet, i min brennende vrede sier jeg: Sannelig, på den samme dag skal det komme et stort jordskjelv over Israels land. Og havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt det kryp som rører sig på jorden, og alle de mennesker som bor på jorden, skal skjelve for mitt åsyn, og fjellene skal ramle og bergveggene styrte ned, og hver mur skal falle til jorden.

Og jeg vil kalle på sverdet imot ham på alle mine fjell, sier Herren, Israels Gud. Den enes sverd skal vendes mot den andre. Og jeg vil gå irette med ham med pest og med blod, og et skyllregn og haglstener, ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham.

Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi mig tilkjenne for mange folks øine, og de skal kjenne at jeg er Herren. Esekiel 38. kapitel.

Vil du få åpne øine for hvad der skal skje i de siste dage, da trekk dig tilbake fra all politikk; for alt går efter Guds planer. Sett dig inn i hans politikk. Alle Kristi fiender skal legges til en skammel for hans føtter. Alt samarbeider for det. Enhver som ikke tar imot kjærlighet til sannheten så de kan bli frelst, vil bli gitt hen til et sinn som intet duer. De vil bli innlemmet i antikrists skarer.

Men levningen av Israel skal frelses. Når de i sin nød påkaller Herren om hjelp, når antikrists mangfoldige hærer har kringsatt deres land, da kommer befrieren fra Sion. Han som de korsfestet, blir deres konge.

Når da jødenes forkastelse blev oss hedninger til frelse, hvor meget mer da deres antagelse.

Vi kan vente store trengsler, men også stor herlighet. Ja, vi lever i en stor tid, en interessant tid. Men folkeslagene lever sørgelig nok i mørke. Men for oss som tror på hans navn, opgår der ved aftenstid et stort lys, hvori Guds Ånd åpenbarer for oss de ting som skal skje herefter.