Frelse gjennom trengsel

Frelse gjennem trengsel.

I verden har I trengsel, men i mig har I fred. Og 17. kap. 15. v.: Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.

Alle mennesker har trengsel i mer eller mindre grad, fordi alle har syndet. Rom. 2, 9.

Men det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse. 1. Tim. 2, 4. Derfor tillater han forskjellige trengsler å komme over dem. Først til straff for å vekke deres rene hu, dernæst til prøvelse, forat de skal få del i hans hellighet. Alt dette er Guds nåde, som er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudelig i den nuværende verden. Tit. 2, 11—12. Men ikke alle gjør sig bruk av denne nåde. Det er hvorledes vi forholder oss i trengselen som møter oss, og hvad den får virke i oss som bestemmer hvordan vi skal bli og hvor vi skal tilbringe evigheten.

I Luk. 23. kap. kommer det klart frem tre forskjellige måter å ta trengselen eller det daglige kors på. I 39. v. ser vi en av ugjerningsmennene som blev korsfestet sammen med Jesus, spotte ham og si: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss! Han trodde ikke på Jesus, ennskjønt han sikkert hadde hørt om ham og visste at han intet ondt hadde gjort, og dertil så hvor tålmodig han bar den forakt og lidelse som han var utsatt for. Derfor søkte han ikke i sannhet hen til ham i sin nød og trengsel, og kunde derfor ikke bli frelst.

Den annen røver derimot kommer ved den straffende og optuktende nåde til sannhetens erkjennelse. Han irettesetter den første røver da denne spotter, og sier: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? Og vi med rette; ti vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noe galt, v. 40—41. Og han sier videre i v. 42: Jesus! Kom mig ihu når du kommer i ditt rike!

Han hadde våknet op og begynt å gi akt på sig selv og på læren (Jesus). Han hadde begynt å kjenne sin nød, å dømme sig selv og ikke de andre. Og han trodde på Jesus, derfor vender han sig til ham med bønn om hjelp. Jesus svarer så trøstefullt i v. 43: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

Når vi er ført derhen — da får vi sannelig være med Jesus i paradis.

Da blir hans åk gavnlig og hans byrde lett. Vi får himlen på jorden. Vi får da nåde og kraft til å lære av Jesus med tålmodighet å tåle og lide hån og forakt og all trengsel; bare at vi kan bli dannet til å ligne ham. At vi lik ham, når vi selv har gjort det gode og allikevel må lide, kan si: Fader forlat dem; ti de vet ikke hvad de gjør.