Å bli tatt tilfange.

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig tilfange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Rom. 7, 23.

Tenk å bli tatt tilfange av syndens lov i lemmene. Det er vel noget svært, efterat man er løst fra loven og død fra det som vi var fangne under. Rom. 7, 6.

Når vi tas tilfange av syndens lov i lemmene til å gjøre det vi hater, da er det ikke lenger jeg som gjør det; men synden som bor i mig. Det er i det ubevisste jeg blir tatt tilfange. Der hvor jeg ennu er kjødelig; ti kjødet kan jo ikke være Guds lov underdanig. Når nu Guds lys skinner på det punkt hvor jeg blev tatt tilfange, da dømmes jeg. For nu å bli løst igjen må jeg gi dommen medhold og døde denne legemets gjerning ved ånden, og så skal jeg leve. Rom. 8, 13.

Nu heter det i rom. 8, 2 at livets ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov. Hvorledes kan jeg være frigjort og enda bli tatt tilfange? Jo, jeg er frigjort fra syndens og dødens lov, men ikke fra syndens lov i lemmene. Det er ikke fordømmelse for å ha synd, men for å gjøre synd. Syndens og dødens lov ter sig virksom hos det menneske som fristes og gir efter for fristelsen, så der fødes synd og som tross det ikke enda dømmer sig selv, men lar synden bli fullmoden, så den føder død. Det er jo klart at vi er frigjort fra denne lov, da vi jo har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Anderledes er det med syndens lov i lemmene. Den tar oss tilfange enten vi vil eller ikke, fordi vi ennu er i dette dødens legeme og nødvendigvis må tjene syndens lov med kjødet — selv om vi med sinnet tjener Guds lov. Just derfor er der ingen fordømmelse. Det som er født av kjød, er kjød selv om det er kjød hos en Jesu Kristi disippel. I praksis ser vi jo også, dersom vi vil være ærlig, at vi ofte gjør ting som vi ikke vilde ha gjort, ting som vi av hjertet hater. Dette kommer av at vi blir tatt tilfange av syndens lov i lemmene. Anderledes stiller det sig med den sjel som fristes og faller i fristelsen. Han gjør ikke det han hater, men det han elsker. Han blir heller ikke tatt tilfange, men gir frivillig efter for fristelsen.

For virkelig å være fri og ved tro forstå sin frihet, er det nødvendig å ha klarhet over disse forskjellige loves virkninger i sitt liv, så man ikke tror at man har syndet, når man gjør en legemets gjerning, som man i ånd og sannhet hater og dømmer.