Markene er alt hvite til høsten

Markene er alt hvite til høsten.

Såing og høsting på det åndelige område foregår efter den åndelige fattigdoms — hungers — og sorgs lover. Luk. 6, 20—26. Hvor der ikke er fattigdom i ånden, er der heller ikke noget å høste; og der hvor man høster, blir der fra 30 til 100 fold, alt efter fattigdommens dybde. Denne dybde er den gode jords dybde. Den tilsvarer også erkjennelsens dybde.

Denne dybde er meget forskjellig hos de forskjellige. Det den ene kaller grov ulydighet, kaller en annen ubetydelig ulydighet, mens en tredje ikke er istand til å begripe at det foreliggende tilfelle har nogetsomhelst med ulydighet å gjøre. Fattigdommen i ånden blir nøiaktig tilsvarende, likeså innhøstningen for evigheten.

Vi kan si at markene er hvite til høsten i to slags betydning.

I. Vi høster personer, hungrige, bedrøvede, fattige sjele, fra verden til Gud.

II. Vi høster mer og mer, punkt for punkt, i de helliges hjerter ved å mette dem med den rettferdighet som deres hjerter i mer eller mindre grad hungrer efter.

I begge slags forstand er markene nu hvite til høsten! Der finnes hungrige sjele som bare går og venter på å bli mettet med det som rett og godt er, både omvendte og uomvendte, en her og en der, nogen på ett sted og andre på et annet sted. Men der tiltrenges tålmodighet; ti man finner ikke hungrige sjele på ethvert gatehjørne, ei heller et hungrig hjerte i enhver som roper: «Herre! Herre!»