Å akte på Jesu bud

Å akte på Jesu bud.

Gid du vilde akte på mine bud, da skulde din fred bli som en flod og din rettferdighet som havets bølger; da skulde din sæd bli som sand og ditt livs avkom som sandkorn. Es. 48, 18—19. I Joh. 8, 7—11 leser vi om kvinnen som var grepet i hor. Da Jesus hadde friet henne fra sine anklagere, farisæerne og de skriftkloke, talte han tilgivelsens og frelsens ord til henne. Men han lot henne ikke gå med det. Hun fikk i samme nu en grundig og grei forståelse av, at det ikke bare gjaldt å få syndernes forlatelse. Jesus gav henne nemlig budet, og til og med et kraftig bud. Gå bort og synd ikke mere. Hvem vil misforstå ånden og sannheten i disse ord at Jesu frelsesverk i sin helhet går ut på å frelse oss fra å gjøre synd. Det er dette velsignede og livgivende bud til oss, efter at vi er frelste, som de fleste ikke vil ta imot og tro på. Vi er ikke under loven, efter at vi er kommet til troen, heter det.

Nei ikke under Mose lov eller den gamle pakts lov. Men skriften sier: Jeg vil oprette en ny pakt med dem efter hine dage, give mine love i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn. Hebr. 10, 16.

Det var altså den nye pakts lov Jesus gav kvinnen. Han gav henne en rettesnor for den vei hun skulde vandre.

Den nye pakts lov og lydighet mot den kan ikke adskilles fra Jesu fullbragte verk; ti den lov fører oss inn i Jesu person, som er veien, sannheten og livet.

Er det da mulig for en sådan kvinne, så dypt fallen, å kunne opfylle Jesu bud, synd ikke mere? Ja visselig, Jesus ber oss aldri gjøre noget, vi ikke formår. Han gir kraft og mot til å gjøre alt, når vi tror. Mark. 10, 27 og 9, 23. Gud være takk fordi det er mulig å seire i alt.