Når jeg er maktesløs, er jeg sterk

Når jeg er maktesløs, er jeg sterk.

Guds kraft fullkommes i maktesløshet. 2. Kor. 12, 9—10. Skal Gud få åpenbart sin kraft i oss, må han først gjøre oss maktesløse. Kraften fåes ved tro, Ef. 1, 19. Når jeg har kraft i mig selv, behøver jeg ikke tro, og jeg kan heller ikke tro. Men når jeg er maktesløs, har jeg ingen annen utvei enn å tro på ham som har gitt forgjettelsen. 2. Pet. 1, 4. Derfor, når Gud tar sig av et menneske for å åpenbare sin sønn i ham, blir det hans første arbeide å gjøre vedkommende menneske maktesløs. Det er dette nedbrytningsarbeide de fleste mennesker ikke vil vite av. Mennesket som er så forstandig. Det forstår sig på alt, og det ene menneske hever sig over det annet. I en sådan tilstand er man uimottagelige for Guds visdom og kraft. Gud må få oss ned i en tilstand, da vi synes oss verre og elendigere enn alle. Ja, derhen, at man ikke er dyktig til å uttenke noget som av sig selv. 2. Kor. 3, 4—6. Da først er man mottagelig for Guds visdom og kraft. Da er det ingen annen utvei enn å tro på Gud og sette all sin lit til ham. Da er man blitt skrøpelig i Kristus, og først da kan man leve med ham i Guds kraft overfor menneskene. 2. Kor. 13, 4.

Når et menneske faller i åpenbar synd og så trøster sig med Pauli ord: «Jeg vil ikke rose mig av annet enn min skrøpelighet,» da er han på avveie; ti Guds kraft blev fullkommet i Paulus, og han seiret i fristelsen. Fallet kommer når man er sterk i sig selv, vil ha sin vilje igjennem og stoler på sin forstand og kraft. Man løper ikke bort fra fordervelsen i verden og skiller sig ikke ut fra den med alle dens lyster, og så faller man i synd.

Hvis man hadde vært skrøpelig og udyktig i sig selv, da hadde man adlydt Gud, skilt sig ut, og løpet bort fra de syndige begjær som avstedkommer synd. Og så hadde man ikke falt, men levet i Guds kraft.

Hvorfor blir man vred og hevner sig selv? Jo, fordi man er sterk og tar tingene i sin egen hånd. Den som er svak og uduelig i egne øine, tror på Gud og overlater saken i hans hånd, som dømmer rettferdig. Han har ingen vilje å presse igjennem, men overgir sin sjel til den trofaste skaper og gjør det gode. 1. Pet. 4, 19.

Ja, man er i sannhet sterk, når man er maktesløs. Da fullkommes Guds kraft. Slike sjele kan i sannhet si som Paulus: Gud være takk som alltid fører oss i seierstog i Kristus, og lar sin kunnskaps duft blive kjennelig ved oss på ethvert sted. 2. Kor. 2, 14.