Det er ånden som gjør levende

Det er ånden som gjør levende.

Når den Kristne kommer i mørke, så står han eller hun sig best på å lide til Gud sender lys. Av erfaring vet jeg at Gud sender mørke når man vil forbli i sitt kjøds sinn. Da sender Gud mørke, forat man skal granske og undersøke sin stilling, bli klar over forholdet. Man kan slå sig til ro i sitt kjødelige sinn og allikevel undres og ikke forstå, når det blir mørkt. Så lite kjennskap har man til Guds love til å begynne med. Mørket kommer som en tukt over det kjødelige sinn.

Og det er meningen at vi skal la mørket (tukten) gå inn over oss og lide til Gud gir lys. Kanskje vi under dette ikke forstår meningen og hvorfor det blev mørkt. Men er vi ydmyke og lider dommen ut, vil vi få se det efterpå og erkjenne og godkjenne det. Og så: Større hengivelse i døden. Større kjærlighet til Gud. Dypere inn i ånden. Sannere glede. Ved å lide går man mer og mer ut av kjødet og inn i ånden. Og ånden gjør levende. Fremgangsmåten for å komme inn i ånden er altså å lide bort sitt kjødelige sinn.

På denne måten får man også det åndelige livs lys i personlig eie. Dette er fremgangens, vekstens og utviklingens vei: Lyde Gud — lide i kjødet. Brytes ned i egenviljen. — Det kjødelige sinn har også en langt videre grense enn de fleste har forståelse av. Men jo mere ånden beseirer og intar det jo sterkere blir man. Derfor er stor selverkjennelse nødvendig for stor frelse.

Og selverkjennelsen må stå i belysning av Guds ord. Da tenker jeg det skal bli selverkjennelse. Men skal ånden bli levendegjort og sterk, må den ha meget å erobre. — Men det er også en annen måte å ta det på, når det blir mørkt. Og det er å gå til Guds ord og låne lys. Da blir det foreløbig lyst i kjøtthuset. Men noe man har lånt, må man jo før eller senere levere tilbake. Og så sitter man i mørke i kjøtthuset igjen. Fordi man mangler liv, mangler man lys. Og liv mangles fordi man ikke er i ånden. Heller ikke er ånden liv, hvis der mangler rettferdighet. Rom. 8, 10. Når Ordet blir opfylt i oss, får vi dets lys iboende og blir selvlysende. Men Ordet går ikke op i oss uten at blodet flyter.

Vi må la ånden drive til blodet. Derved kan den få herske over mer og mer i landet. Og vidnesbyrdet blir også kun rettferdig derved. Likesom også Guds rike vokser i oss og blir til et stort træ, hvor himlens fugle kan bygge sine reder.