Søk først Guds rike.
Da israel på sin vandring fra Egypten gjennem ørkenen var like overfor Kanans land, sa Herren til Moses:
I skal fordrive alle landets innbyggere for eders åsyn, og I skal ta landet i eie og leve i det. 4. mos. 33, 52—53, og I skal ta landet til arv.
Moses hadde i forveien sent ut speidere for å speide landet. Disse meldte at landet bar gode frukter, ja fløt av melk og honning.
Men, landet var fullt av fiender. Ja, Anaks børn av kjempeslekten var der. Speiderne var i sine og deres øine som greshopper. En mann av speiderne, Kaleb, sa: Vi vil dra op og ta landet i eie. Men de andre vilde ikke, og satte ondt rykte ut blandt israel.
Da sønderrev Josva og Kaleb sine klær og sa: Det land som vi drog igjennem for å speide er et såre, såre godt land. Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i landet og gir oss det. Men I må ikke være gjenstridige og frykte for folket. Og Herren sa til de gjenstridige som ikke trodde Gud og hørte hans røst: Sandelig de skal ikke se det land jeg har tilsvoret deres fædre. Ingen som forakter mig skal se det. 4. mos. 14, 23. Gud fører fanger ut til lykke, bare de gjenstridige bor i et tørt land. Ps. 68, 7. Dette er skyggen; ti det heter i Hebr. 10, 1: Loven er en skygge av de tilkommende goder og ikke selve billedet av tingene.
Guds rike kommer ikke på den måte at man kan se det med sine øine, se her eller se der er det; ti se, Guds rike er innen i eder.
Fariseerne la alt an i det ytre; ti Jesus sier til dem: I fariseere renser nu bægere og fater utvendig, men eders indre er fullt av rov og ondskap. Luk. 11, 39. Jesus advarte først og fremst mot fariseernes surdeig, som er hykleri. D. v. s. at det som såes av deres liv ikke stemte med deres indre. Utvendig var de som lammet, men innvendig som ulven. Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellig-Ånd. Rom. 14, 17. Jesus forkynte: Omvend eder, ti himlenes rike er kommet nær. Han var full av kraft og velsignelse, saktmodig og ydmyk av hjertet. Han beseiret alle fiendene i sitt kjød, og Jesus sa til sine disiple: Eder er det gitt å vite himlenes rikes hemmeligheter. Matt. 13, 11. Nu er vi frelst ut av Egypten (verden), og vi har fått skue inn i landet, som er fullt av fiender. Men har vi Josva og Kalebs ånd vil vi ikke miste motet, men i tro til Gud gå løs på fiendene for å innta landet.
I 4. mosebok 13, 28—29 er fienderne i Kanans land opregnet, og i det land vi skal innta heter fienderne: Utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, troldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedragt, partier, misundelse, mord, drik, svir og annet slikt, gal. 5, 19—21. Har vi i tro beseiret nogen av disse fiender? Som det var i Kanans land er det også her, alle fiender er ikke like store. F. eks. avind og misundelse er nok som Anaks børn av kjempeslekten.
Hvorfor er der strid og splid folkene og landene imellem? Hvorfor slog Kain ihjel sin bror Abel? Hvorfor ser du skjevt til den som har det timelig bedre enn dig selv? Hvorfor blir du fornærmet når man besøker andre og ikke dig? Hvad er det som dreper broderkjærligheten? Mon ikke avindsyke og misundelse!
Disse fiender skal vi i Guds kraft slå ned! Det var ingen stad som overgav sig frivillig til israels børn uten de heviter som bodde i Gibeon; alt sammen tok de med krig. Josva 11, 19. Således også nu, vi må trenge oss med makt inn i himmerikes rike. Matt. 11, 12. Jesus sier: Vil nogen komme efter mig må han hver dag fornekte sig og ta sitt kors op. Luk. 9, 23. Jesus fornektet sig selv, ellers kunde han ikke ha sagt: Vil nogen komme efter mig da må han fornekte sig. Peter sier at Jesus efterlot et eksempel, forat vi skulde følge etter i hans fotspor. 1. Pet. 2, 21.
Det er altså mulig å seire over fienderne i oss selv, så Guds rike, som også er innen i oss, kan vokse. Eftersom vi overvinner fiendene i landet inntar vi landet. Eftersom vi går frem og slår fiendene, blir landet vårt. Hvert sted eders fotsåle treder på er eders. 5. mos. 11, 24. Som i det naturlige, så også i det åndelige: Vil vi ha fred, da må vi holde fiendene utenfor landets grenser. Men det er nu som i Mose dage, de fleste speidere bringer ondt rykte ut om det gode land, så israels børn blir fryktaktige. 4. mos. 13, 32. Og som følge av speidernes onde rykte gikk ikke israel inn i det forgjettede land. Således også nu. Som følge av predikantenes tale om at det ikke er mulig å få seier, over synd og slå fiendene, så mister Guds folk troen på seier, og man stener (åndelig talt) som i Mose dage, de som tror. 4. mos. 14, 10. Men Herrens herlighet er med de trofaste i landet. Efterat Gud hadde forlatt folket på grunn av deres ulydighet og vantro, forsøkte israel å innta landet i egen kraft, men blev grundig slått. 4. mos. 14, 45. Således også nu. Vi behøver ikke tenke på å innta landet i egen kraft; ti Jesus sier: Uten mig kan I slett intet gjøre. Men med ham skal vi seire over fyrstendømmer og makter. Må vi derfor ydmyke oss under Guds veldige hånd, så vi kan finne miskund og nåde til hjelp i rette tid. Ti Herrens navn vil jeg frykte. Giv vår Gud ære. 5 mos. 32, 3. Den som vil gjøre hans vilje skal kjenne om læren er av Gud. Joh. 7. 17.
Hvem kom inn i Kanans land? Jo, de som gjorde som Gud befalte! Disse opnådde løftene, ved tro. Vistnok er der mange fiender i landet; men går vi frem i tro, så skal vi snart få nyte av landets frukter, som er åndens frukter, nemlig: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet. Gal. 5, 22. Har vi fått tak i nogen av disse frukter? Hvis ikke vandrer vi fremdeles i ørkenen.
Ransak eder selv om I er i troen, prøv eder selv, eller kjenner I ikke eder selv, det måtte da være at I ikke holder prøve. 2. kor. 13, 5.
Sannelig, sannelig sier jeg eder, den som gjør synd er syndens træl. Joh. 8, 34.