Bileam Beors sønns villfarelse

Bileam Beors søns villfarelse.

Mange har forlatt den bene vei og fulgt Bileam Beors søns villfarelse. 2. Pet. 2, 15.

Det skal en veldig opriktighet og et helt hjerte til for ikke å fare vill; for å lære Guds vilje rett å kjenne.

Bileam spurte Gud om han skulde gå med moabiternes fyrster, og Gud svarte: «Du skal ikke gå med dem». Da stod Bileam op og sa til sendemennene: «Gud vegrer sig ved å late mig gå med.» Der kan man se hvordan villfarelsen sniker sig inn av mangel på opriktighet. Gud hadde ikke vegret sig ved å la ham gå, men sa: «Du skal ikke gå.» Bileam vilde gå. Hans hjerte var ikke helt for Gud, men det elsket urettferdighets lønn. Derfor gav han ikke helt riktig svar, men svarte slik at kongen fikk håp. Målet for Bileam var å gjøre lønnen større.

Bileam hadde av Herren fått grei beskjed, men allikevel gikk han hen til ham med fornyede spørsmål. Han elsket denne verdens herlighet, men han vilde også gjerne ha Gud med sig. Da svarte Gud: «Gå med dem.» Men Herrens vrede optendtes.

Her ser vi Gud kan si gå; men går vi, da optendes hans vrede. 4. Mos. 22. Det var altså ikke Guds vilje at han skulde gå. Her var Bileam kommet inn i villfarelse, tross han gjorde efter Guds befaling.

Slik går det mange som sier: «Gud har sagt så og så, dette er Guds vilje, slik har ånden forklart mig det.» Men allikevel kan det være villfarelse. Gud kan nok ha sagt det; men det er på samme måte som han sa «gå» til Bileam. Det er mennesker som har et delt hjerte. Guds første vilje til dem passer dem ikke, den går dem formeget imot. De begynner å prutte av, for Gud vil de da gjerne ha med sig. Så ender det med å gjøre halvt om halvt Guds vilje og halvt om halvt sin egen. Akkurat som Bileam. Han gikk, men velsignet dog Israel. Dog, villfarelse er det. Gud er miskunnelig, han forsøker igjen å stoppe Bileam. Da så Bileam får se englen med det dragne sverd, sier han: «Dersom det er ondt i dine øine, vil jeg vende tilbake». Det høres fromt, ja ydmygt og villig ut, men tenk så frekt! Skjønt englen står ham imot med et draget sverd, så spør han: «Dersom det er ondt.» Tenk for en villfarelse. Bileam fikk atter det svar: «gå;» ti det var den vei han vilde.

Det er mange som ber: «Er det ikke din vilje, så forhindre mig i dette og hint.» Bakom denne bønn ligger som regel dette: «Jeg ønsker helst å gjøre som jeg vil».

Kun et helt hjerte får Guds sanne vilje å kjenne. Er hjertet delt, kommer man inn i Bileams villfarelse. Man får Guds ord for å gå, men Herrens vrede optendes. Tenk for villfarelse, og tenk hvor mange av Guds folk idag lever i den. De har søkt en lettere vei. De søker å få Gud med på sin egen vilje. Går man denne villfarelse efter i sømmene, blir man betraktet for å være hård og ikke ha kjærlighet.