Pinsestevnet.
Vi sier venner i Kjøbenhavn og Mehavn hjertelig takk for telegrammene.
Det var kjært å se vennene igjen. Som alltid, så også nu velsignet Gud oss på en underfull måte. Det er som om Gud forordner og bestemmer velsignelsen å være tilstede der hvor brødre bor tilsammen.
Fire lastebiler stuvende fulle av folk kom fra Oslo. En fra Hokksund i Eker og en fra Sd.fjord. Dessuten andre biler fra Kristiansand S. og flere andre steder så der stod mange biler utenfor lokalet ved avreisen, og der var mange hjertelige avskjeds-håndtrykk mellem venner som elsker hverandre, men som avstanden skiller.
Ordet var fritt, og der blev avlagt en masse hjertelige vidnesbyrd. Br. Aslaksen opfordret til å vidne om hvad vi hadde å være takknemlige for og br. Bekkevold opmuntret til å la vidnesbyrdene komme fort efter hverandre. Alt dette slo an, og det var 1. pinsedags eftermiddag et enestående vidnemøte i sitt slag. De gråt og vidnet om Guds underfulle gjerninger og styrelse med sig. Det uuttømmelige rom. 7. kapitel blev oss til megen velsignelse. Det er nok riktig en gullgrupe, som er godt tildekket, men jeg tror Gud har latt oss få hente op derfra flere gullklumper allerede.
Ordet om korset spidder oss til korset og gjør oss til ett kjød med Kristus. Dette er enhetens samlingsplass for våres alles kjød, og med kjødet på den plass råder der en veldig frihet i ånden. Dette er hemmeligheten til vår enhet og styrke innad og til vår uovervinnelighet utad. Alt, både kjød og ånd samlet i ham, som overvant verden.
Må Guds nåde fremdeles gi kraft til å bevare oss til frelse og fremgang i denne økende og fremadskridende tro.