Penger og deres anvendelse

Penger og deres anvendelse.

Penger kan sammenlignes med en konge som styrer sitt rike med uinnskrenket makt. Hans vilje er den høieste lov, og ve den som våger å trosse den. Og likesom hele verden ligger i det onde, således bøier menneskene sig mer eller mindre for den makt som ligger i penger.

Nu kunde man jo vente at dette forhold skulde ophøre, når et menneske ved tro blev overført fra mørke til lys. At så ikke er tilfellet, er åpenbart både for vantro og troende, så det vilde være formastelig å fornekte det. Der er meget tale om å være løst fra penger, og dog finnes der praktisk talt ingen som er løst fra dem, og det av den gode grunn at vi trenger penger til å dekke våre utgifter.

Dersom vi hadde penger, og vi blev løst fra dem, da blev jo også pengene satt i frihet i forhold til oss. Jeg vilde slutte å være husholder over dem. Under sitt løp i frihet vilde disse penger måske bli til megen ulykke, inntil de igjen blev bundne av dyktige husholdere. Penger må være en av to ting: Enten være en eneveldig hersker over alt og alle eller en overvunnen bastet og bundet krigsfange, der ved hugg og slag blir tvunget til å lystre sin seierherre. Den som ikke står i det sist nevnte forhold til penger, er derfor ikke virkelig fri.

Josva gjorde gibeoniterne til vedhuggere og vannbærere for menigheten inntil denne dag, Josva 9, 27. På samme måte er penger slike gibeoniter, der av Jehova skal gjøres til vedhuggere og vannbærere i menigheten inntil denne dag. Enhver gudfryktig israelit som er satt til husholder over penger, vil ha skjønn på hvorledes han skal forvalte sine midler efter Guds vilje. I den grad man er gudfryktig vil også pengene bli riktig anvendt. Likesom vi selv tilhører menigheten (Kristi legeme), så hører alt det vi eier menigheten til. All anvendelse av penger utenfor Guds lys og vilje er og forblir ugudelighet.