Penger og deres anvendelse

Penger og deres anvendelse.

Det vi har, det har vi fått for å forvalte. Vi er husholdere over hvad Gud har gitt oss; 1. kor. 4. 7. Og som husholdere kreves det først og fremst at vi er tro 1. kor. 4, 2. Penger er jo en nødvendighet i den nuværende husholdning. Disse er forskjellig fordelt på menneskene. Men har den som har meget gods noget å rose sig av? Som om han ikke har fått det? 1. kor. 4, 7.

Mig hører sølvet og mig hører gullet til sier Herren. Haggai 2, 8. Og han gir det til hvem han vil. Herren gjør fattig og Herren gjør rik. 1. Sam. 2, 7. Men den som har fåt det, må gjøre regnskap for ham. Det står formaning til oss, ikke å være pengekjære; men nøies med hvad vi har; ti han skal ikke forlate oss, Hebr. 13. 5. Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den der elsker meget gods, ikke av inntekt, Pred. 5, 9. Det vekker uro og ufred å hike efter mere gods. Men den som hviler i tro på Guds styrelse, har alltid fred. Det står til Gud å gi mere, 2. krøn. 25, 9. Det står om Ussias at i de dage han søkte Herren, gav Gud ham lykke. 2. krøn. 26, 5.

Det altså som Gud har gitt oss lykke til, skal vi forvalte. Vi har først og fremst å dra omsorg for våre egne, og mest for våre husfolk. Den som ikke det gjør, har fornektet troen og er værre enn en vantro, 1. Tim. 5. 8. La oss derfor mens vi har leilighet gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk, Gal. 6, 10. Altså, når vi efter beste evne lever nøisomt og sørger for våre egne husfolk, øver rett og rettferdighet, ordspr. 21, 3, ikke blir nogen skyldig, da gir vi med god samvittighet bort til alle; men mest til troens egne folk. Jesus sier: Giv så skal eder gives, et godt stoppet, rystet overfylt mål skal gives eder i fanget; ti med det samme mål I måler med, skal I måles igjen Luk. 6, 38. Da Arken med nådestolen m. v. skulde bygges efter Guds befaling, sa Moses: Ta av hvad eders er en gave til Herren, enhver som er villig i sitt hjerte skal bringe gaven til Herren, gull, sølv, kobber o.s.v., 2. moseb. 35. 5. Og israels børn bragte frem sine gaver, mere enn der behøvdes.

Moses bød da at der skulde utropes i leiren, at hverken mann eller kvinne skulde bringe mere frem, som gave for Herren til helligdommen, 2. moseb. 36, 5 og 6. Paulus skriver også: Hver give så som han setter sig for i sitt hjerte, ikke med sorg eller med tvang; ti Gud elsker en glad giver. Altså: Når vi har gjort hvad rett er for våre egne husfolk og ikke blir nogen skyldig, kan enhver av oss med villig og glad hjerte gi hvad vårt er som offer for Gud. Og hvis offerviljen er som i Mose dage, vil der komme inn mere enn der er behov for, så de eldste brødre må rope ut i Guds leire: «Stopp vi har mere enn nok!» Bring hele tienden inn i forrådshuset, forat der må være føde i mitt hus, og prøv mig dog derved siger Herren Herskarernes Gud, om jeg ikke vil oplate himlens sluser for eder og uttømme velsignelser over eder mere enn nok. Malakias 3, 10.