Ordet

mai 1931

Ordet.

Alt taler. Men vi har mistet vårt ord — (Ordet). Vi er døvstumme.

Hver årstid har sitt sprog: vårens, sommerens, blomstringens, modningens og høstens o.s.v.

Alle skapte ting er forklædte gudsord. De viser på mangfoldige måter op til høiere virkeligheter. Men hvad forstår vi? Hvad sier furuen og granen, som i magreste jord kan utvikle majestetisk skjønnhet, styrke og høide og bli skogens veldige fyrsteslekt?

Alle hendelser i menneskenes, folkets og slektens liv er ord fra mesteren. Men vi savner disippel ører. Her sies: kom! — Man kommer ikke. Der ropes bort! Man flyr ikke. Her et «gi akt!» — Man gir ikke akt. Der et signal — man lyder ikke. Her bydes fryd — man frydes ikke. Der kreves sorg — man gråter ikke.

Hjertet er tomt og elsker tomhetens ord. Verden er full av buldrende snakk, og dens bedøvende larm gjør menneskene sanseløse.

Tomt snak fører inn i skinn. Og nyfikent øre begjærer prat. Og så kommer man frem med forfengelige ord, så det blir en forfengelighetens ordverden. Der spises mask og drikkes løgn. Der drømmes og spilles «stor». Og man går drukken på gyngende grunn.

Ja, o menneske, — nu taler du ditt ord! Men Ordet rykker dig bestandig nærmere.

Dets måte er dette: Først hvisker det, siden taler det, derefter roper det, til sist kommanderer det. Like visst som du selv er et gudsord, lever og rører dig i skaperordet — og det så helt og holdent at du ikke kan løfte en finger foruten det — like visst skal Ordet følge dig overalt og tilsist forfølge dig i alt. Ordet avstår ikke så lett fra sitt ord. Stanse må du for dets: holdt! Bøies skal du av dets makt til frivillig liv eller død. På kne skal alle og alt. Himmel og jord må bli stille og lytte når Ordet tar ordet og taler.

Og ve oss om Ordet en gang må ta tilbake sitt ord. Da blir vi blott den absolutte tomhetens ord. Og hvad det er, kan ikke uttrykkes i ord.

Men det er godt for oss, om Ordet får la oss være sitt ord, og tilbakegir oss vårt tapte ord, så vi blir Ordets ord i kjærlighetens fullhet!

Ti bare som innfødte i Ordet og utfødte til Ordets ord er vi medborgere i Ordets verden og mektige det evige Ordets sprog.