Menneskefrykt.

Menneskefrykt stammer fra det onde i kjødet og fører inn i avmakt og motløshet. Fryktaktighet kommer av at man står mer for menneskers åsyn enn for Guds åsyn. Mennesket er som gress, og det er så ringe og svakt, at vi må kunne regne ut at det intet kan gjøre oss. Slik blir mennesket når det står for Guds åsyn. Den som lever i kjærlighet, frykter ikke; ti den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. 1. Joh. 4, 18. Den som elsker sin neste som Ordet sier, har intet å frykte av ham. Når man ligger under for menneskefrykt, så kan det komme av at man er redd for å miste sin ære, stilling eller vinning i denne verden. Man er bange for å miste livet. Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre. Joh. 5, 44. Dersom vi søker ære av mennesker, da kan vi ikke tro Gud og hans Ord, og vi vil da forbli i en frykt for ikke å tekkes dem, som vi æres av. Det er med denne synd som med alle andre synder: Dersom vi ikke tror Kristus og hans Ord, da skal vi forbli i våre synder. Joh. 8, 24. Men når vi tror Kristus og hans Ord, vil vi seire over menneskefrykten, og vi blir skjerpet og sterk ved å stå for vår nestes åsyn og tale sannhet.