Hvile i Gud

Hvile i Gud.

Jesus sier: «Kom hit til mig alle I som strever og har det tungt, og jeg vil gi eder hvile.»

Mennesket strever, bekymrer sig og har omsorg for mangt og meget — for føde, klær, at folk skal tale vel om dem, for å ta sig godt ut o.s.v. Alt dette skal de selv sørge for. De legger planer og gjør beregninger som går i grus, og begynner igjen, Man strever og har det i sannhet tungt.

Hvile i Gud vil si hvile fra alt dette, å være uvirksom for det synlige, overlatt i Guds hånd. Vi går inn til hvilen vi som er kommet til troen.

Når vi ikke tror på Gud, eller når vi tror mer på oss selv enn på Gud, da uttenker vi oss selv vår vei, og må derfor selv ta ansvaret. Eftersom vi intet bestemt vet om utfallet, føler vi oss alltid usikre, og har aldri hvile. Når vi begynner å tro Gud, faller ansvaret bort og dermed usikkerheten. Vi blir trygge og hviler. Hvile kan vi kun når vi er i Guds vilje. Jo mer vi blir virksomme i Guds vilje, desto større blir hvilen. Hvile i Gud er altså ikke uvirksomhet, men virksomhet i troen. Når vi lever i Guds vilje faller ansvaret for hvordan det skal gå bort. Det blir Guds sak, han klarer det, og vi hviler. Sådan er det både i det timelige og i det åndelige.

Vi har ikke ansvar for hvor mange folk vi samler, eller for hvordan disse tar det. Men vi har ansvar for hvorvidt vi taler sannhet og for hvorledes vi behandler sjelene. Så står det til Gud å gi vekst.

Den som hviler i Gud ser likegyldig ut i andres øine, han ser ut til å være hård og å ha liten omsorg for andre. Dette kommer av at han har fått hvile fra vantroens bekymringer og omsorg for kjødet, det som man sedvanlig plages av.