Sjelenes frelse

Sjelenes frelse.

I var villfarne som får, men er nu vendt om til eders sjels hyrde og tilsynsmann. 1. Pet. 2, 25.

Vi ser herav at Jesus er sjelens hyrde. Peter sier at endemålet for vår tro er sjelenes frelse. 1. Pet. 1, 9. Når vi da blir ført på mange underfulle veie, er det godt å huske på at det er vår sjels frelse hyrden har for øie.

Så kan man spørre. Hvad er sjelenes frelse? Jo, i Esaias 53, 12 står det om Jesus at han uttømte sin sjel til døden. Vi kan sammenligne sjelen med et kar. I dette ligger vår styrke, vår vilje og sans til å skille mellem godt og ondt. M.a.o.: Vårt liv. Selvlivets styrke er ondskap, vår vilje strider mot Guds vilje, vår sans står til det som hører mennesket til. Matt. 16, 23. Alt dette er sjelen, som må uttømmes og hates: Når vi vandrer efter kjødet, høster vi fordervelse av kjødet; men vandrer vi efter ånden, høster vi evig liv av ånden. Men enten vi vandrer efter kjødet eller efter ånden så har vi frukt av det, og denne frukt samles i sjelen. Nu har vi vandret efter kjødet, og dets frukt er fordervelse. Altså er sjelen blitt fylt med fordervelse. Vandringen i kjødet gjør oss mer og mer uduelig til å gjøre godt. Vår sjel har tatt skade, den er fortapt. Dette har vi forstått og erkjent, derfor har vi også vendt om til vår sjels hyrde og tilsynsmann.

Nu skal vi vandre efter Ånden, derfor må sjelen uttømmes for å gi plass for ny frukt. Vi må miste vårt liv, og det blir hyrdens gjerning å føre oss slik at det skjer.

Leser vi ut kapitlet, ser vi en del av Guds førelse med oss. Vi skal underordne oss. Det går mennesket imot. Ja, vi skal ikke alene underordne oss de rimelige, men også de vrange. Det har vi ikke lyst til, det synes vi er for galt. Sjelens hyrde og tilsynsmann har ført oss til en vrang arbeidsgiver, og nu gjelder det å tro på hyrden og ikke på den sans som skal uttømmes. Her kjenner vi vår utålmodighet, egenkjærlighet m.m.m. som sjelen er full av. Nu skal alt dette uttømmes. Her finner vi vår gressgang. Nå har vi anledning til å vise tålmodighet, barmhjertighet, godhet og lydighet. Her gjelder det å være bundet til Gud, og ha tro og tillid til vår hyrde, så vi utholder gjenvordigheter og lider urettferdig, så sjelen kan frelses og bli fylt med åndens frukter. På denne måte får man sans for det som hører Guds rike til, og vi lærer å skille mellem godt og ondt.

Når vi nu har fått dette lys som Peter kaller: «Guds underfulle lys», da forstår vi at det er sjelenes frelse hyrden har for øie i all sin ledelse. Da blir alt i livet ganske anderledes.

Måtte Gud gi oss nåde til å ha vår sjels frelse mere for øie enn vårt velvære og vår ære i denne verden. Ja måtte vi i sannhet bli fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus. Fil. 1, 11.