Bededagsstevnet.
På det første møte mintes vi vår kjære hensovede søster, sykepleierske Kristi Haug, som fra sitt sykeleie hadde sendt vennene en hilsen. Hun var av en gudfryktig slekt i Hemsedal og hadde spredt lys både på sitt hjemsted og i Hallingdal. Hvor hun ferdedes satte hun merker efter sig, idet folk blev frelste og fikk lys. Hennes orginalitet var viden kjent blandt vennene, og man kan fortelle meget om hennes gudsfrykt og uforferdethet. I sitt værelse hadde hun sitt valgsprog på veggen:
Frelst for å tjene.
Og tjente gjorde hun i sannhet. Hun sparte sig ikke. Må Gud velsigne hennes livs virke og hennes minne.
Møtene i Oslo gjør at lyset sprer sig til mange dele av landet. Når så stevnedagene kommer, da kommer der også folk fra mange kanter, folk vi aldri har sett før, og ikke minst ungdom. De eldre venners barn vokser også til og blir ungdom. Disse møter frem og tar med sig andre, og sådan går det i det uendelige.
Guds lys skinner alltid ut fra mørket. Naturmenneskets lys må slukkes, selv om det er kristelig lys man tror sig å ha. Ti når det lys man tror sig å ha, er mørke, hvor stort blir da ikke mørket. Et menneske som ikke i sannhet har vært i mørke, har ikke Guds lys. Det er ikke behagelig å komme inn i mørket. Å må opgi alt det man tror sig å vite, er svært for det naturlige menneske. Der blir gråt, jammer og trengsel. Alt omkring synes svart i svart. Alt og alle er imot. Da blinker der et lys i mørket, det er en stråle av Guds lys, en gnist av livsens håp. Der opgår lys i mørket for den opriktige. Ingen falsk person får nogensinne se dette lys. Vandring i dette lys bibringer oss Guds natur. Det er dette lys som skinner på et mørkt sted, inntil morgenstjernen går op i våre hjerter.
Guds Ord og Åndens buds mangfoldighet gjør ende på oss, det gjør det mørkt, det utslukker naturlyset, det lys hvori man endog tar doktorgraden i teologi. Men det samme ord tender også Guds underfulle lys i våre hjerter og gjør oss til konger og prester for Gud.
Ved Guds uendelige nåde er dette vår tjeneste for Herren, enten vi er på stevner, på møter eller på tomannshånd, å føre mennesker inn i mørket og til Guds underfulle lys. Himlenes rike kan ingen komme inn i, som ikke vil gi slipp på alt hvad han har, som ikke vil gå inn i Guds mørke og Guds lys. Mange skal søke å komme inn i Guds rike, men skal ikke være istand til det. De vil ha med sig sine foreldre og søskende, sin livsstilling, sine penger, sin ære og alt annet, og så kommer de ikke inn. En kamel kommer før igjennem et nåløie.
Der var mange velsignede vidnesbyrd under stevnet. Efter dagens møter spilte kvartetten Skogsrud, og ungdommen sang.
Derefter drev br. Aslaksen bibelundervisning til langt over midnat. Der blev gitt skriftlige opgaver omtrent sålydende:
Vi har fra begynnelsen av drevet enkeltmannsarbeide. Men nu blir flokken stor, så det grundige arbeide som tidligere blev lagt på den enkelte, umulig kan finne sted. Men til gjengjeld får de nu på alle måter undervisning under samling til møter og stevner. De eldres erfaring får alle nyte godt av. Det hele går frem, sikkert og jevnt.
Gud dekker bord for oss like for våre motstanderes åsyn. Predikanter i massevis har tenkt ved sitt naturlys å få utslukket Guds lys som stråler frem fra mørket; men til dags dato er deres krig mot Guds lys og Guds kunnskap blitt åpenbar for vennene som den rene dårskap. Saul farter fremdeles om i mørke og søker å drepe David. Og Kain ser fremdeles skjevt til Abels offer. Men deres lys skal utslukkes midt i mørket, og Esau skal bli grundig ransaket. I Kristi død blev der mørke. La oss komme til dette mørke, med alt vårt lys. De skriftlærdes lys, fariseernes lys, yppersteprestenes lys og rådsherrernes lys slukkes i dette mørke. Ti i sitt formørkede lys korsfestet de Herlighetens Herre. Og det samme driver de på med den dag idag. Derfor trives de bedre sammen med Herodes og Pilatus enn blandt Jesu disiple, som de tror å gjøre Gud en velgjerning ved å korsfeste, så Barrabas kan få frihet.
Må Gud forbarme sig over sitt folk i disse dage. Br. Aslaksen driver oplysningsmøter i Guds kunnskap i Oslo to dage i uken, gjerne hver søndag og mandag i Idrettens hus. Besøk disse møter, så du kan bli kvitt dine vrangforestillinger. Prøv selv og ransak selv hvad rett er. Måskje du som forfølger Guds menighet i formørket iver som Saulus av Tarsus, kunde bli oplyst av det lys som sier: Saul, Saul, hvi forfølger du mig. Det skal bli dig hårdt å stampe mot brodden.