Hvile i Gud

Hvile i Gud.

Når der er tale om hvile, sier det oss at der forut går et arbeide som efter et godt resultat gir hvile.

Hebr. 4, 10. Ti den som er kommet inn til hans hvile, han har fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.

Hvordan forholder det sig med hans hvile? 1. mos. 1. 31. Og Gud så alt det han hadde gjort, og se det var såre godt. I dette ligger hemmeligheten med hvilen. 1. mos. 22. Og Gud hvilede på den syvende dag fra all sin gjerning som han hadde gjort. Hvorfor kunde han hvile? Fordi alt var såre godt.

Vi ser at hvilen kommer efter fullkommen gjerning. Kan vi som er mennesker gjøre fullkomne gjerninger? Ja, det er det Skriften lærer, ikke bare ett sted, men mange steder, f. eks. Jak. 1, 4 — Matt. 5, 48, Fill. 3, 15, at vi både kan og må komme til fullkommen gjerning for å få del i hvilen i Gud.

Kan nogen hvile fra en ufullkommen gjerning? Nei den må gjøres om igjen.

Men der står en sabbatshelg tilbake for Guds folk. Hebr. 4, 9.

Det at det er mulig å komme inn til hans hvile, er det interessante her.

Hvorledes kommer vi til hvile? Jo, ved tro; ti vi går inn til hvilen, vi som er komne til troen. Hebr. 4, 3 og 6. Hvori består de gjerninger som vi skal hvile fra? Det er gjerninger, hvori vi seirer over synden. Synden har alltid hindret mennesket i å komme inn til hvilen; derfor fikk Jesus den gjerning å fordømme synden i kjødet. Han blev prøvet i alt og seiret i alt og nyter en evig hvile i alt. Nu er veien åpen, og alle som vil hengi sig i Kristi død, går inn i denne frelse, ved tro. Hvilken tro? Tro på at det gamle menneske er korsfestet med Kristus, Gal. 2, 20 og 5, 24, Rom. 6, 6 og 11, tro på at synden ikke lenger skal herske over oss, at vi kan akte oss som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

Denne tro virker gjerninger som bærer frukt til evig liv, og fører oss inn til hans hvile.

Men det krever sin tid, og ingen hopper inn i Guds hvile. Den inntreder nemlig først når man ved lidelse i kjødet har smakt døden.

I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå løftet. Hebr. 10, 36. Løftet er hvilen i Gud, og vi trenger til tålmod, forat vi kan holde ut til vi kommer inn til hans hvile.

I seks trengsler skal jeg redde dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig. Job. 5, 19.

De seks trengsler betegner et tidsrum hvori vi hengives i Kristi død, og ved å holde ut og ikke bli trett og ikke gi op, opnår vi den syvende. Døden er da inntrådt på det punkt, og vi hviler fra våre gjerninger, som vi gjorde under de seks trengsler. Det er sabbatshvile.

Mange mennesker tror på syndernes forlatelse, men ikke på hvile i Gud. De tror at Jesus sonet synden, men ikke at deres gamle menneske blev korsfestet med ham. De tror på forsoningen, men ikke på utfrielsen fra synden.

Disse forventer hvilen når de engang dør den naturlige død. Men hvad er det da som får hvile? Det er kroppen, som her strevet og slet; den får hvile i graven. Av jord er du kommen og til jord skal du blive. Men ånden, bevisstheten om at man har levet et liv i nederlag og ufullkomne gjerninger, har intet å hvile fra; det er alt ugjort. Kun at Jesus har tatt straffen på sig, så ånden ikke skal straffes, men ha evig liv.

Andre forvrenger Guds ord, og sier at de intet skal gjøre; ti Kristus har gjort alt. Når nu Kristus har gjort alt, og hviler fra sine gjerninger, hvad har så de å hvile fra, som intet har gjort eller skal gjøre?

Det blir bedrag, «Gå bort fra mig, I gjorde urett.»

Men de som er opriktige, og strever for å gjøre rettferdige gjerninger, til dem sier Jesus: «Kom til mig alle som strever og har det tungt, og jeg vil gi eder hvile.» Matt. 11. 28.

De som da tror, kommer til Jesus og lærer av ham. De andre kommer for vantros skyld ikke inn til hvilen.