Brev - hilsen til vennene (Lyde veilederne)

Hilsen til vennerne.

Lyd eders veiledere og rett eder etter dem; ti de våker over eders sjele som de der skal gjøre regnskap, så de kan gjøre dette med glede, ikke sukkende; ti det er eder ikke til gavn. Hebr. 13, 17 og 1. Pet. 1. 22.

Ja, om disse Guds Ord blev aktet på, da skulde det bli mer fremgang og velsignelse. O, at der måtte bli mer rop i oss efter frelse. Det er så hjerteskjærende, det går igjennem marg og ben, når man hører sjele, som efter tiden burde ha vært til støtte og hjelp i menigheten, si om dem som av Gud er satt til veiledere: «Jeg skjønner mig ikke på ham lenger. Det er ikke mening i det han sier. Før forstod jeg ham, men ikke nu.» Når man bare beholdt slike tanker for sig selv; men man besmitter andre sjele, så også de føres på avveie. Kan vi ikke elske og forstå den broder eller søster Gud har sendt i vår vei, så er vi helt utenfor det hele. Du som er besmittet av slike tanker, det er min hjertens trang å si dig: Vend om, før det blir forsent. Gi akt på dig selv, finn ditt selvliv og bli frelst fra det. Da skal du bli velsignet og få kjenne de helliges samfund. Må vi frykte og elske Gud over alle ting, hate synden inntil blodet. Stå Satan imot faste i troen. Vær edru og våk. 1. Pet. 5, 8—10. La oss strebe efter hellig ferd og gudsfrykt. Vi har fått meget lys, la oss kjenne vårt ansvar, leve slik at vi i sannhet er lemmer på Kristi legeme, tjene hverandre i Kristi kjærlighet, som Kristi vellukt. Gud til ære og pris.

Red. anm.

Str. Dagny Fossum har i alle dage — skjønt sykelig — vært ivrig til å møte op til stevner og møter. Nu orker hun ikke mer å delta offentlig, hvorfor hun sender denne hilsen og dette formaningsord gjennem vårt lille blad. Må Gud velsigne henne.