Ansvar

Ansvar.

Herren gjør fattig og gjør rik. 1. Sam. 2—7. Herav forstår vi, at jeg ikke er ansvarlig for den stilling hvori jeg befinner mig — enten fattig eller rik, — men jeg er ansvarlig for hvorledes jeg utnytter den stilling hvori Gud har satt mig, så jeg kan anvende den til mest mulig frelse.

I Jakobs brev 5, 1—6 gis tydelig anvisning på hvad den rike ikke skal gjøre. Altså må jeg gjøre det stikk motsatte. Hvis jeg det gjør, da blir rikdommen mig til frelse. Jeg dør fra min pengekjærhet. Det var også Guds mening, og just derfor satte han mig i en sådan stilling. Guds hensikt med mig er opnådd. Jeg er fri for dom og ansvar, idet jeg har gjort Guds vilje. I motsatt fall blir rikdommen mig til fordømmelse. Jeg blir på dommens dag gjort ansvarlig for, at jeg ikke brukte den på rette måte. Således er også fattigdommen en Guds tjener til frelse.

Gud har viselig ordnet det sådan, at den stilling hvori jeg befinner mig — økonomisk sett, er den stilling som passer best for min frelse.

Hvis jeg dør ved et ulykkestilfelle, så er jeg ikke ansvarlig for det, Amos 3, 6, men frister jeg Gud ved å være uforsiktig og så omkommer, da får jeg selvfølgelig min dom for det. Heri ligger mitt ansvar.