Sann frihet - falsk frihet

Sann frihet — falsk frihet. Og I skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre eder, Johs. 8. 32.

Hvad er det vi skal bli fri fra?

1. Det løgnens og uvidenhetens mørke som vi lever i som naturlige mennesker, før vi tar imot sannheten.

Sannheten består blandt annet i at ikke bare Jesus skal være rettferdig, hellig og seire over all synd, men også vi som hans medbrødre, skal få del med ham, idet vi også seirer over all synd, tross vår av naturen fortapte stilling.

2. Videre blir vi fri syndens, kjødets og verdens herredømme, således at det ikke har overtaket, men at vi i kraft av den Hellig-Ånd holder det korsfestet, og sier nei til (synden) fristelsen.

Dette virker på den måte at vi uhindret og løst og fri kan gjøre Guds gjerning, så langt vi har lys.

Derimot blir vi ikke fri fristelse så lenge vi er i denne verden, heller ikke den dermed følgende lidelse og kamp. Men kampen gir oss seier, og seiren gir oss mere frihet, hvile og glede, ro og trygghet.

Vi blir ikke fri den iboende synd som Satan appellerer til, når han frister oss. Men vi får seier over den og døder den stykke for stykke. Vår tro er den seier som overvinner verden, den er der, men vi kjemper og overvinner den.

Her ligger den store vanskelighet, derfor sier Jesus i Johs. 8, 36: Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Ja, dersom han får gjort det så. — Dersom han får ført sjelen inn i stadig nedadbøielse, stadig ydmyg erkjennelse av det alltid større lys som kommer, stadig mere villig til å følge Jesus i fornedrelsen, til å bære hans vanære, til ikke å unddra sig lidelsen, men sagtmodig og uten bram å gå inn i det som Gud bestemmer for oss. Vi må frigjøres for å kunne dette. Får Jesus frigjort oss? — Får han ført oss til vedvarende troskap mot sig, til hunger og tørst efter mere rettferdighet og all godhet, ja dersom han får gjort det, da blir vi virkelig fri. Ellers blir det bare noget falsk frihet og det er det meget av i våre dager.

Jesus er min rettferdighet, Jesus har gjort alt, vi skal intet gjøre. Vi skal da ikke hjelpe Jesus med frelsen!

Sådan lyder det, og for den som ingen forstand har, høres det pent og sant ut. Man bruker jo Ordet. «Den som Sønnen får frigjort, er virkelig fri», takk og lov! Men hvad er det man er fri: Jo, man er fri fra å gjøre rett og rettferdighet, det har man overlatt til Jesus alene; man er fri fra å være sagtmodig og langmodig, tålmodig, mild og god. Det er hovmod å tro sig istand til å seire, det er å ta æren fra Gud. Ord som: «De som tror, hører æren til», og «Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt», har de ingen tro på, eller kjennskap til. De sier takk og lov, vi har det så lett, vi har ingen kamp, det går av sig selv alt sammen. Men hvor er frukten, hvor er lydigheten og troskapen mot Gud?

Dette skal man ikke se efter, man skal bare se på Jesus, han har gjort alt. Nu er jo sannheten den at Jesus gjorde alt, så det er litt vanskelig å skjelne; men saken er den, at han gjorde alt, forat vi skal gjøre alt efter ham, og han måtte gjøre alt først, forat vi skulde kunne gjøre det efter.

Men han gjorde ikke alt, for at vi skulde slippe å gjøre det gode, men nettop for at vi skulde bli istand til det.

Her er de fleste Guds folk i fullstendig villrede, og tumler om i falsk frihet, og arbeider iherdig på å få flest mulig inn i det samme. Det at de er mange, tar de som en sikkerhet mot sin egen samvittighet, og søker trøst deri.

Når ordet sier, at den port er trang og den vei er smal som fører til livet og at det er få som finner den, det tror de ikke på.

De bruker ordet og kan det utenat, men tror ikke på nogen virkning av det. At ordet, Sønnen, skal virke sant frigjørende på dem, tror de ikke på, ja de hater og fordømmer og utstøter de som tror på det. Men falsk frihet smaker for menneskets kjød; derfor ligger det farlig nær for alle ubefestede å la sig dåre av den nydelse, som kjødets lyst gir, især da de troende i almindelighet ikke skjelner mellem kjød og ånd.

Frukten av falsk frihet er synd og nederlag av alle slags, og mange faller helt bort fra Gud.

Frukten av sann frihet er kjærlighet. Om nogen gjør en ondt, kan en gjøre godt igjen. Om det går en imot, kan en allikevel være glad. Om alle ting er i oprør omkring en, kan man ha salig fred i sitt hjerte, o.s.v. med langmodighet, mildhet, godhet, tålmodighet, trofasthet, sagtmodighet, avholdenhet, gudsfrykt med nøisomhet og forøvrig seier og seiersjubel, når fiendene ligger strødd rundt om.