Brev til Thomas B. Barratt, juni 1930 (Læren)

Juni 1930.
Kjære broder Barratt!

Ser med glede at min artikkel om Jesus Kristus er trykket i «K. S.» nr. 20. Ethvert upartisk og opriktig menneske vil derav kunne se at vi, selvfølgelig, tror og forkynner at vår dyrebare Frelser var ren på alle måter. — Det er Deres uttrykk, og ikke vårt, at Jesus ikke var syndfri. Vi kjennes ikke ved noe sådant uttrykk. Det er rett og slett løgn at vi søker å bortforklare Jesu syndefrie natur. Vi søker overhodet ikke å bortforklare nogetsomhelst. Vår interesse er av stik motsatt art!

Vi tror at Jesu natur var syndefri. — Min artikkel vidner jo utvetydig om dette, om hans renhet i tanker, ord og gjerning. Hvori skulde han være uren, når alle hans tanker, ord og gjerninger var rene???

Jeg har ikke søkt å vri på «dette med punktet.» De misforstår det. Mente kun å si at punktet for oss i denne sak var at leserne kunde få vite om denne vår tro som min artikkel viser.

At I skulde forstå oss og bruke de uttrykk vi bruker, det har jeg ikke engang tenkt mig. Kun vilde jeg at De ikke offentlig skulde føre sjelene bak lyset. — — —

I tar det hele altfor overfladisk til å kunne forstå oss. —

Når De sier at De slett ikke er enig i at vi blir frelste alene ved troen på Kristi fullbragte verk, men at man også først må ha nogen forståelse av hvorledes verket blev fullført, da vet De jo ikke hvad De skriver om! «Man må i det minste forstå at frelsen ikke er avhengig av ens egne gjerninger, men ene og alene av det fullbragte verks innhold og frukt,» sier De. Men dette sier jo inntet om hvorledes verket blev fullført? De er jo helt utenfor her, kjære broder, De skjønner jo ikke hvad jeg skriver om!

Når de taler om Jesu vilje, er De helt borti natten! «Men Jesu vilje var alltid i samklang med Faderens», sier De. Og dermed vil De si at han ingen vilje hadde å fornekte. Når Jesus sier: «Skje ikke min vilje», da var altså denne hans vilje, som ikke skulde skje, i samklang med Faderens. Det vil jo jevngodt med at Faderens vilje ikke skulde skje!

Dette er jo idel dårskap, kjære broder. — — —

Den vilje som blev utført, var alltid i samklang med Faderens, det var alltid Faderens vilje han gjorde. Og det kunde han alltid gjøre just fordi han alltid fornektet sin egen vilje, den som han påtok sig i og ved at han iklædte sig kjød og blod i like måte som oss. —

Jeg har ikke påstått at I har sagt at det var «på liksom.» De må lese mitt brev om igjen. At Jesus skulde ha nogen syndige spirer i sig kjenner vi ikke til. —

Når De skriver som om vi skulde gjøre forsøk på å stille Kristus under syndens lov, da er dette helt tåpelig. — Likeså når de bruker uttrykket «besmittet av syndens spirer.»

De forstår, kjære broder Barratt, hverken Kristi verk eller oss. Det er kort og godt saken.

Er det min uttalelse om at jeg håpet Gud måtte få velsignet Dem med en dypere erkjennelse, som De kaller personlig angrep?

Da må De ha meget vanskelig for å skille mellem venn og fiende. — Angående å sette navn på menigheten, da nevner jeg på slump nogen eksempler på dette. Jeg har ikke fordømt hverken den ene eller den annen, men skrevet om en sak. Hører at De før kalte Deres forsamling for Filadelfiamenigheten i Oslo; men at De så har forandret det til menigheten i lokalet Filadelfia. Men mine ord er nok på sin plass allikevel, ti endog i samme nr. av «K. S.» står der på siste side: «Filadelfiamenigheten i Trysil avholder pinsestevne...» og likeså: «Filadelfiamenigheten, Dram. avholder stevne . . .» samt: «all korrespondanse til menigheten Filadelfia, Askim...»

Når De sier at det ikke gjør noe til saken hvad betydning vi legger i uttrykket, da blir jo dette urettferdig av Dem all den tid De har advart imot oss. De burde jo ikke gi falsk fremstilling av saken.

Kjærlig hilsen fra Deres salige broder,