Rettferdighet

Rettferdighet

Gud er rettferdig, og derfor er hver den som gjør rettferdighet, født av ham. 1. Joh. 2, 29, og på dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. 1. Joh. 3, 10.

Der skilles dog mellem Guds rettferdighet, tilregnet rettferdighet, egenrettferdighet og rettferdighet på grunn av lovgjerninger.

1. Egenrettferdighet er i dypere forstand ikke rettferdighet, men at en person gjør noget, som i det ytre ser ut som rettferdighet. Dette blir derfor også en farisæisk rettferdighet. Man gjør det for å sees av menneskene og har sin lønn derved.

2. Rettferdighet på grunn av lovgjerninger er at man i egen kraft, av sin styrke og karakter skal holde loven og derved bli rettferdig, men dersom man da snubler i et av budene, er man skyldig i dem alle og finnes da å være lovbryter og urettferdig. Rom. 2, 13. Jak. 2, 9—11. Gall. 3, 10—11.

3. Rettferdighet på grunn av troen er at man tror på en annen, Jesus Kristus, som er personlig rettferdig, og dette blir regnet som om jeg var rettferdig, tilregnet rettferdighet. Tilregnet rettferdighet er den vi blir tilregnet på grunn av at en annen har gjort personlig rettferdighet. Den blir tilregnet oss ved tro. Rom. 3, 21—26. 4, 5—6. Gall. 2, 16.

4. Guds rettferdighet er at vi efter å være blitt tilregnet rettferdighet ved troen på Kristus, selv får personlig del i den samme rettferdighet ved å lyde Guds bud, i tro. Jak. 2, 14—26. Alle Guds bud er rettferdige, f. eks. betale skatt, betale tilbake hvad man har lånt, erstatte ting man har ødelagt, innfri løfter man har gitt o.s.v.