Svar til «Korsets Seir»

for 5. april d. a.

Pastor Barratt påstår — uten bevis — at vår lære uten tvil er en av de farligste som vår tid er fremkommet med i forbindelse med Jesus, og er simpelthen en fordreielse av Guds rene Ord. Derfor påhviler der ham et ansvar, og han advarer mot den tankegang som fremkommer fra oss.

Pastor B. er blitt en stor mann i vårt land, og hans avis kan nok sette uoplyste menneskers sinn i bevegelse, så det tilsynelatende kan se ut som det var en lett sak for ham å knuse vår lille flokk og vårt ringe arbeide. Det skal han også få lov til å gjøre, om han bare makter det; ti vi elsker sannhet og rett, selv om det kommer fra pastor B.

Men nu til saken:

Pastor B. sier, at Jesus var som Adam før fallet. Hvor står det i Bibelen? Kvinnens sed skulde knuse Slangens hode, 1. mos. 3, 15, og det er vitterlig at Adam og Eva fikk sin førstefødte (Kain) efter fallet. 1. mos. 4, 11. Vær vennlig å forklare Dem nøiere om dette, så vi kan få rettet på vår feilaktige lære. Adam før fallet gikk nøken og han bluedes ikke. Hvorav kom det da at Jesus gikk med kjortel? Bluedes han? Adam før fallet kjente ikke forskjell på godt og ondt. 1. mos. 3, 22. Var det slik med Jesus også, at han ikke kjente forskjell på godt og ondt, siden han var som Adam før fallet? De er jo lærer, undervis oss nu. De har villige elever for Dem, og vi vil gjerne gi Dem rett.

De henviser til den lærde dr. Campel Morgan og dr. Whedon (metodist teol.). Hvor står det i Bibelen at vi skal gå til de lærde for å bli overbevist om sannheten? Svar, så vi kan få klare linjer. I min bibel heter det, at Sannhetens Ånd skal veilede oss til hele sannheten. Joh. 16, 13.

De sier at den første Adam var fullkommen, den annen Adam likeså. Vil De da være vennlig å forklare hvordan den 1. Adam kunde være uten kunnskap om godt og ondt, og hvorledes det kunde gå for sig, at den 2. Adam lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8? Forklar Dem nøie; ti vi er meget interesserte!

De sier at vi anvender Rom. 8, 3 på en feilaktig måte for å finne støtte for vår teori. Gud sendte sin sønn i syndig kjøds lignelse, ikke i syndig kjød. Vi må igjen tillate oss å spørre, hvor blev synden fordømt? Var det i lignelsen av syndig kjød? Ti det er vitterlig at den blev fordømt i kjødet, og det er vel selve kjernepunktet. Vær vennlig å svare greit og forståelig!

Var Jesus yppersteprest mens han gikk her på jorden, eller blev han gjort til det efter sin død og opstandelse? De forklarer Dem uklart på dette punkt. Vær vennlig å fortelle oss om han var skilt fra syndere og ophøiet over himlene i sine kjøds dage, da han jo efter Skriftene var gjort litet ringere enn englene.

Det forekommer mig at pastor B. har vanskeligheter ved å skille «kjødets legeme», kol. 2, 11, ut fra «syndens legeme», rom. 6, 6. Brødrene Storm-Monsen trøstet for en tid siden pastor B. med at syndelegemet var «utkastet», og henviste herunder til kol. 2, 11. Dette stykke tok så B. inn på en fremskutt plass i sitt blad for å finne trøst og hjelp for motsigelser innen sin egen forsamling. Dette viser jo klart at både Storm-Monsen og Barratt geråder i stor uvidenhet om disse ting. Tror disse herrer vilde ha særdeles godt av å ta nogen bibeltimer hos den lille gruppe i Idrettens hus og lære av dem å gjøre forskjell på syndens legeme, kjødets legeme og dødens legeme.

Jeg har i årenes løp av og til lest pastor Barratts hellighets-teorier, men har alltid funnet at det er forvirrede begreper han serverer. I et hefte av pastor B.

Hvad tror «Pinsevennene»?

heter det på side 7: «Den indre renselse skjer som et plutselig nådens verk, ved den Helligånd, Guds ild faller på offeret, fortærer synden i vårt indre, renser oss «helt igjennem», (1. Tes. 5, 23, 24) og utøser Guds kjærlighet i våre hjerter. (Rom. 5).»

Dette tror altså pinsevennene. Men hvorledes blir det praktisert? Er nu all havesyke, alt pengebegjær fortæret? Er personsanseelse forsvunnet fra pastor B. og alle de andre? Er alt direkte og indirekte tiggeri borte? Man har ikke lenger lyst til å få lystbil av de fattige stakler i menigheten. Kostbare reiser i øst og vest er ganske ophørt. Man har fått et skarpt syn for ikke å presse enken og den faderløse. Synden i det indre er fortæret, og Guds kjærlighet råder i den grad, at kvinnen underordner sig mannen, den største er som den mindste. Aldri behøver man å rope på politihjelp; ti synden er borte, og man har ingen tjenere i denne verden behov; ti kjærligheten som tåler alt, er den herskende makt. Aldri faller nogen mer i hor; ti lysten til den slags er jo uttatt. Partisinn eksisterer ikke mer.

Er det slik pastor B. og pinsevennene lever og praktiserer sin hellighets-lære, da vil jeg og hele flokken i Idrettens hus øieblikkelig slutte forlik med våre kjære venner vis a vis. Men skulde vi ha opdaget noget helt annet, da undskyld at vi holder oss borte.

På side 6 heter det: «Den iboende synd og «kjødets attrå» fjernes (Rom. 8, 4—9), og det «gamle menneske» blir ikke bare bundet, men utkastet!

Pastor B. gjør ikke forskjell på å ha synd og gjøre synd. Bibelen sier: Dersom vi sier, at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 1. Joh. 1, 8.

Barratt har ikke mer synd i sitt kjød, og må således være dåret. Kjødet strider ikke mot ånden og ånden mot kjødet i ham. Vi ser i hans hellighetslære «Helliggjørelsen» side 9, at «kjødet begjærer mot Ånden» — og råder i alle kjødelige. Det ser ut som om pastor B. efter dette mener at den som har fått Guds Ånd, ikke har et kjød som begjærer mot Ånden.

Når nu pastor Barratt selv er så fortumlet i sin hellighets lære, og det er noksom kjent at hans egne pinsefolk ikke godkjenner den, hvordan tør da en sådan mann driste sig til å være lærer og optukter for andre forsamlinger. Han føler ansvar, sier han. Kan fortelle pastor B. at Gud aldri har pålagt ham ansvar på felter hvor han selv tumler rundt i mørke. Også vi har hørt hvad Ånden sier i menigheten. Det bare undrer mig at pinsefolket i Norge lar sig lede av en mann med så fantasi-rike begreper om hellighet.