Synd

Synd. Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovet, skulde ved tro på Kristus bli gitt til dem som tror. Gal. 3. 22.

1. Synd i legemet. 1. Joh. 1, 8: Dersom vi sier vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Synden ligger på lur ved døren og til dig er dens attrå. 1. mos. 4. 7. Synden er der, men den skal ikke herske. Rom. 6, 14, Rom. 6. 13. Akt eder som døde for synden. Rom. 6. 11. La ikke synden herske, så I lyder dens lyster. Ved å leve og vandre i ånden skal denne synd (syndelegemet) bli tilintet, Rom. 6, 6. 1. Joh. 1, 7 og Rom. 8, 3, hvor synden blev fordømt og gjort til intet i Kristi kjød.

2. Synd utenfor legemet: All synd (misgjerning) er utenfor legemet, men hor er synd mot legemet. 1. kor. 6, 18.

Under pkt. 1 var synden nevnt uten å herske, men under pkt. 2 hersker synden, så der blir misgjerninger og lovbrudd. I første tilfelle, hvor man har synd og ikke lyder den, er der ingen fordømmelse, men hvor man lyder dens lyster, kommer dom og fordømmelse i samme grad som man nyter dens lyster. Hebr. 11, 25. Synden skaffer altså nytelse, derfor er den så almindelig. Men lydighet skaffer lidelse og seier. Rom. 8, 18—23, Hebr. 2, 10, 1. Peter 4, 13 og 17. Jo mer man lyder synden, desto mer forderves man, som skrevet står: Det gamle menneske forderves ved de dårende lyster. Ef. 4, 22. Men ved å stride mot synden blir man fornyet i sitt sinns ånd, og man ifører sig det nye menneske som er skapt efter Gud i sannhet, rettferdighet og hellighet. Ef. 4, 23 og 24.

Synd som misgjerning i alle sine forgreninger under navn av kjødets gjerninger, legemets gjerninger og døde gjerninger er tilstrekkelig klart omtalt av brødrene, så jeg skal p. gr. av plassmangel ikke nevne mer om det.