Synd. Mennesket blev ved fallet tatt til fange av synden. All fordervelse i verden kommer da også av synden, eller lysten i kjødet. Vi tjente syndens og dødens lov, idet vi gjorde kjødets og tankernes vilje. Vi kunde ikke selv frigjøre oss fra dette fangenskap. Gud elsket mennesket; men synden gjorde skilsmisse. Gud visste dog utvei til vår frelse. Han utsendte sin sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3.
I Kristus fikk altså all synd sin dom og forkastelse, idet han sa: «Dog, skje ikke min vilje». Derfor tok også hele guddommens fylde legemlig bolig i ham. Han gjorde forlikelse for oss hos Faderen. Derfor kommer ingen til Faderen uten gjennem Sønnen. Hver den som tror på ham, skal ikke fortapes, men ha evig liv. Nu har hvert menneske anledning til å bli forlikt med Gud ved Jesu død for oss. Det står til oss å motta tilbudet. Pantet på denne frelse er ånden i ordet om forlikelse. Idet han tilgav oss alle våre overtredelser, gjorde han oss også levende med sig. Nu er vi ved ham frigjort fra syndens og dødens lov, den vi før måtte tjene. Vi tjener nu Guds lov med vårt sinn.
Dog er vi ikke syndefrie. Vi har fremdeles syndelegemet, hvori arvesynden bor. Denne fordømmer oss ikke, når vi ikke lyder dens lyster «Legemets gjerninger har sitt utspring fra dette, og må dødes ved Ånden». Rom. 8. 13. Midt under det at mitt sinn tjener Guds lov, kan syndens lov i lemmerne være så sterk at den tar mig tilfange og tvinger mig til å gjøre det jeg ikke vil.
For disse gjerninger er der ingen fordømmelse, fordi mitt sinn ikke er med på dem. Ved å hate dem, avtar disse gjerninger i antall. Min åndelige begrensning er der hvor jeg tjener syndens lov med mitt kjød. Her foregår veksten, idet jeg frigjøres fra syndens lov i lemmerne. Døde gjerninger er også synd. De fremkommer ved menneskets egen kløkt og virkelyst, der hvor ordet ennu ikke har trengt igjennem og kløvet sjel og ånd, og dømt hjertets skjulte tanker og råd.
Dette er å strekke sig utover sin åndelige begrensning, for å tekkes Gud. Sådanne gjerninger florerer rundt om i hele den religiøse verden. Dette er sjelisk og selvvalgt dyrkelse.
I vårt ubevisste (uoplyste) «jeg» florerer synden uten kontroll av noget lys. Denne synd tilregnes oss ikke. Ti hvor der ingen lov er, er heller ingen overtredelse. Derfor, om vi intet vet med oss selv, så er vi dermed ikke rettferdiggjorte. Ti eftersom lyset trenger inn i legemet, utskilles for vår bevissthet stadig mer av synden i kjødet. Ved tro hengir vi dette i døden med det før korsfestede menneske.