Synd

Synd. Synd er lovbrudd. 1. Johs. 3, 4. Å tenke, tale, handle uoverensstemmende med Guds ord og det den Hellige Ånd vidner, det er synd, hvilket standpunkt man enn er på i troen. Synd er den forferdelige ødeleggende gift som Satan kom med, da han dåret det første menneske ved å fremstille Guds ord løgnaktig. Det hørtes bra ut, sådan som Satan fremstilte det, og han har ikke glemt kunsten idag heller. De fleste blandt Guds folk er ført bak lyset av Satans løgn; og hans måte å fortolke Guds ord på, har dåret dem. Derfor er denne tid en ond tid, full av synd og Guds bespottelse og en mangel på gudsfrykt blandt Guds folk som aldri før. Derfor trives også synden innen den religiøse masse. Etter fallet er alle kjødelig solgt under synden, og det er jo slemt nok; men også menneskets ånd er i en elendig forfatning, formørket og nedgravet i synd av alle slags. Og den sjel som vil tro Guds ord, får nok å kjempe med alle sitt livs dage; men så belønner Gud rikelig også.

Synd består egentlig i ikke å tro hvad Gud har sagt. — «Dersom I eter derav, skal I visselig dø,» sa Gud. — «I skal visselig ikke dø, men» — sa Satan. Hadde mennesket holdt fast på hvad Gud hadde sagt, taler alt for at de hadde stått prøven. Rom. 14. 23, 1. Mos. 2, 17 og, 3, 4. Å akte Gud for sanndru er å tro. Å tvile er å synde. F. eks. når Jesus sier at vi ikke skal være bekymret for hvad vi skal ete, drikke eller klæ oss med. Det er synd å bekymre sig for disse ting, det er Satan som lærer noget annet. Å forsøke å omgjøre det og vri på det, er frukten av Satans anslag. Når der står om Jesus at han ikke truede når han led, 1. Pet. 2, 23, så blir det synd å gjøre et truende ansikt når man lider. Når det står at mannen ikke skal være bitter mot hustruen, så er det synd om det bare var litt bitterhet. Og når mannen skal elske sin hustru, så er det synd ikke å gjøre det. Når der står at hustruen skal underordne sig mannen og være lydig, så er det synd om hun ikke er det. Når der står at intet skal ha makt over mig, intet skal beherske mig, så er det synd ikke å gjøre det av med alt slikt, f. eks. gamle vaner fra kjødets dage. —

Synd kan regnes for tre slags. Kjødets gjerning: Det naturlige menneske som drives av kjødet til all slags synd. Fall, overtredelse, lovbrudd. Den troende der har Ånden til leder kan falle i synd. Det almindelige er at han står, idet han gjør rettferdighet, men så kan synden rive ham overende; troen bevirker da at han reiser sig igjen. 3. Legemets gjerninger: Den ubevisste synd, som Ånden overbeviser mig om efterat jeg har gjort gjerningen for Gud. Rom. 8. 13. 1. Joh, 1. 7. —

Ikke mange av Guds folk forstår sig på Guds vilje; de tror heller ikke at Guds ord er for sig.

Jesus kom for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, Rom. 8, 3. — Det var hvad Gud lovet mennesket efter fallet: «Kvinnens sed skal knuse slangens hode». Deri er seiren over synden gitt mennesket, og Satan har ikke lenger makt over den som tror.